Som barn oppvokst i leilighet har det alltid vært stas å komme på besøk til noen med stor, fin hage. Og når jeg nå ser ut på de mange koselige grønne flekkene som t-banen kjører forbi på veien hjem, kommer drømmer om en egen grønn hageflekk snikende tilbake. Bare tenk hvor koselig det hadde vært å tilbringe soldagene ute, passe avslappet i en hengekøye
Lese pensum på en koselig, fin hagebenk
Eller spise røde, søte jordbær mens man dingler med beina ned fra en gyngestol!
Jeg finner meg nok neppe en egen hageflekk i ukene som kommer, men en trøstetur til parken - det skal jeg nok klare å få til! Om så bare for kosens skyld;)