onsdag 30. mai 2012

En hemmelig hage

Husker du den gangen? Den gangen du var 10 år, og verden virket så veldig annerledes enn det den er nå. Så mye mindre alvorlig og seriøs, og mye mer magisk og fantasifull. Full av lek og (nesten) uten bekymringer. Egentlig burde jeg brukt kvelden til noe fornuftig. Det skal jeg ikke. Ikke akkurat  kveld. I stedet skal jeg forsøke å tenke tilbake. Tilbake til den tiden da alt som omhandlet hemmeligheter var noe av det mest spennende. Til den tiden da man dag etter dag plukket markblomster, store og små buketter, og fylte hele mors kjøkken med lilla, rosa, hvitt, gult og grønt. Til den tiden hvor alt kunne gjøres til en lek. Da oppdagelsesferder var noe vi stadig la ut på, i det ganske lille skogholtet like ved der vi bodde. Til den tiden der nye vennskap var et helt eventyr i seg selv. 
Til den tiden man gjerne skulle hatt en hemmelig hage. En hage ingen voksne visste om. Et lite sted man kunne gjøre blomstrende og vakker på sin egen måte. Et sted med en bortgjemt nøkkel. Et sted der ting nesten ble magisk, og der alt kunne skjer. Akkurat som i The Secret Garden

mandag 14. mai 2012

Det føles litt rart..

Movement
Det føles litt rart at kalenderen allerede viser midtveis i mai. At jeg ved slutten av neste uke vil være ferdig med tre av fire eksamener dette semesteret. Det føles rart at det har gått to måneder siden Radio Nova feiret sine 30 år, og alle mine samboere fløy av gårde til sydligere eventyr. Det føles rart at jeg fortsatt kan sitte inne om kvelden med pledd og en varm tekopp. Fortsatt litt kald og småfrossen, som om det enda var lenge igjen av våren. Denne kvelden i midten av mai, mens gradestokken ved kjøkkenvinduet viser 10 grader og vinden stadig rusker i bladene og trærne like utenfor. Hvor ble det av hele våren..? Alt har på så mange vis gått så veldig fort. For litt siden var det januar, og våren lå åpen og lang foran oss. Nå er semesteret snart slutt, og av de mange tingene jeg hadde så lyst til å gjøre denne våren er flere av dem enda ikke blitt gjort. Kjære tid og kjære vær. Kan jeg få lov til å ønske meg at årets 17. mai-timer blir bittelitt lenger? Og at alle spådommer om grå skyer og regn forvandles til strålende sol og perfekt utevær..?? Kan jeg også be om at tiden de siste to maiukene går litt saktere, slik at jeg får god tid til å nyte de aller siste vårdagene..?? Og at jeg for en gangs skyld kan slippe å føle at tiden og livet bare raser av gårde, med dager fylt opp av studier og andre gjøremål. Slik at jeg kan sette meg ned, ta en pause midt blant alle ting, få en mulighet til å kunne kjenne - sanse - alt det fine ved våren. Alle lukter, blomster, gleder, slike ting jeg setter slik pris på, men som alt for fort forsvinner i den store mengden av inntrykk og tanker i det tiden nok en gang tikker mot kveld.

søndag 13. mai 2012

Når det er søndag

 Jeg spiser is og jordbær før middag. Fordi det er søndag, fordi jeg er hjemme alene, og fordi jeg liker å kunne gjøre akkurat som jeg vil. Min samboer Geir har tegnet ansikter og navn på alle sine to uker gamle bursdagsfestballonger, og selv om jeg begynner å bli litt lei alle sammen bidrar de til å gjøre stuen litt mer fargerik. Mens jeg sitter og spiser is og jordbær, forsøker å finne ut hva jeg skal lage til middag, drømmer jeg om blomstertuer med hvitveis, blåveis og gullstjerner. Jeg har så veldig lyst til å reise ut i skogen, plukke blomster og fylle hele leiligheten med selvplukkede skjønnheter og lukter av vår og jord. Kanskje en dag det er litt mer sol, en dag det blåser litt mindre, og en dag jeg har litt mindre lyst til å høre på radio, se en film eller krølle meg opp i sofahjørnet med pledd og en ny bok 


torsdag 10. mai 2012

Et par små hurra

 Noen dager føles det veldig godt å kunne sette seg ned, smile fornøyd og vite at det allerede hittil i uken har vært flere ting man kan rope hurra for. Ting som at jeg har hatt bursdag, at jeg har spist årets første kurv med jordbær, jordbær med sukker på. At jeg er ferdig med vårens første eksamen, at et lite norsk flagg har dukket opp på kjøkkenet - til påminnelse om grunnlovsdagen neste uke, et koselig og usunt hjemmebesøk med is og (bursdags)kake og, ikke minst, en ny dag med sol!! Og i morgen venter enda flere gleder! Gleder som jeg kan nyte som bare det, uten å måtte tenke på nye eksamener eller innleveringer. Det er det heldigvis enda et par dager til jeg trenger å tenke på igjen:) Håper alle får en god torsdag!! Jeg er sikker på at min kommer til å bli riktig så fin

lørdag 5. mai 2012

Lørdag. Snart flink

Helg. Lørdag formiddag. En dag som vanligvis føles som en fridag. Hittil har jeg hatt dårlig somvittighet fordi jeg ikke sitter på lesesalen eller at annet sted og leser. Men jeg skal dra dit. Snart. Jeg må bare sitte litt lenger i sofahjørnet først. Med pledd rundt føttene, og dagens andre tekopp mellom hendene. I bakgrunnen synger Lisa Ekdahl. Kanskje hun kan motivere meg? Jeg vet jeg trenger å lese. Første eksamen er allerede onsdag, og jeg er langt i fra forberedt nok. Likevel må jeg sitte her bare litt til. Jeg trenger disse rolige formiddagstimene for meg selv. Alene i sofaen, mens jeg beveger meg elektronisk rundt på det store internettet. På leting etter mulige fag å studere til høsten. Fine bilder man blir glad av å se. Bøker jeg har lyst til å lese når dette eksamensstyret er over og jeg kan vite at det endelig er blitt ferie.

onsdag 2. mai 2012

To trær, en sol og en balkong

Climbing 
 På den ene siden av leiligheten, den siden som vender ut mot sjøen, der har vi vår egen lille balkong. Og like foran balkongen står det et tre. Et stort tre med grønne blader og greiner som går både hit og dit i alle retninger. I dag da jeg kom hjem fra Blindern hadde min ene samboer vasket hele balkongen, og vips kunne vi med smil om munnen innvie den med middag og pensumlesing ute i solen. Omgitt av blå himmel og grønne blader. Det var disse grønne bladene som etter hver begynte å bli litt forstyrrende for lesingen. Eller mer korrekt, alle greinene. For når man står på balkongen og ser rett på treet, får man en følelse av at dette må være et helt perfekt klatretre! Dermed blir man på mystisk vis en liten pike igjen, med blomstrete sommerkjole og musefletter i håret, på tur i det store klatretreet. Med solen og alt det blå fra både himmel og sjø rundt seg. Og selv om man forsøker å lese, går det likevel ikke helt godt. For solen kiler på nesen, og solbrillene er ikke mørke nok der man sitter med solen rett på seg. Dermed faller boken fort ned i fanget, litt for ofte, mens blikket og tankene beveger seg mot klatretreet. Et tre som egentlig neppe egner seg til å klatre i, ettersom det er alt for høyt mellom bakken og de nederste greinene... 
The Empty Bench
I dag så jeg forresten to skyer som minnet om måker. To hvite "måker" som fløy av gårde bortover himmelen. Det var i forbindelse med at jeg var ute for å besøke tre nummer to. For i Hydroparken like overfor Nasjonalbiblioteket, der står det et stort og hvitt blomstrende tre. Et tre med blomster både på greiene og på bakken rundt. Og under treet står det en benk. Benken står nesten i et slags hjørne, som om den er litt beskyttet fra veien lenger bak. Og når klokken passerer tolv og begynner på timene frem mot kvelden skinner solen like mot treet og benken. Dit har jeg lyst til å lese en dag. Akkurat på den benken, under det treet. Det har jeg bestemt meg for. En dag det ikke er så mye trafikk, eller ikke så sent på dagen. Kanskje til helgen? Eller når sommeren kommer, og jeg kan lese alt mulig annen litteratur som ikke er pensum.  
Flowering trees

tirsdag 1. mai 2012

Maimorgen

Mai er endelig kommet, og med blå himmel, sol, grønne blader på trærne utenfor og stort humør har jeg storkost meg med denne første morgenen og formiddagen i vårens siste vårmåned. Denne solskinnsdagen, som kommer til å gjøre dagen i dag ekstra fin. Og selv om det bare er en uke igjen til første eksamen, velger jeg å ta meg litt fri - med passe god samvittighet. Dessuten finnes det nesten ingen ting bedre enn å kunne slumre enn time ekstra i sengen, trekke for gardinene og våkne glad og fornøyd til sollyset som flommer inn på rommet. Tusle rundt i pysjen, og lage en ordentlig god frokost. Maifrokost. En frokost med eggerøre, ristet grovbrød med laks, en håndfull røde druer og en stor kopp grønn te. Og mens solen skinner inn på kjøkkenet og jeg pysjkledd rusler rundt og pusler med mitt etter frokosten, hører jeg på Bella Ruse. Og på kazoo sangen deres. Ikke så mye på grunn av teksten, men fordi melodien er så søt i seg selv. På en måte :)