En hemmelig hage

Husker du den gangen? Den gangen du var 10 år, og verden virket så veldig annerledes enn det den er nå. Så mye mindre alvorlig og seriøs, og mye mer magisk og fantasifull. Full av lek og (nesten) uten bekymringer. Egentlig burde jeg brukt kvelden til noe fornuftig. Det skal jeg ikke. Ikke akkurat  kveld. I stedet skal jeg forsøke å tenke tilbake. Tilbake til den tiden da alt som omhandlet hemmeligheter var noe av det mest spennende. Til den tiden da man dag etter dag plukket markblomster, store og små buketter, og fylte hele mors kjøkken med lilla, rosa, hvitt, gult og grønt. Til den tiden hvor alt kunne gjøres til en lek. Da oppdagelsesferder var noe vi stadig la ut på, i det ganske lille skogholtet like ved der vi bodde. Til den tiden der nye vennskap var et helt eventyr i seg selv. 
Til den tiden man gjerne skulle hatt en hemmelig hage. En hage ingen voksne visste om. Et lite sted man kunne gjøre blomstrende og vakker på sin egen måte. Et sted med en bortgjemt nøkkel. Et sted der ting nesten ble magisk, og der alt kunne skjer. Akkurat som i The Secret Garden