tirsdag 28. februar 2012

Hvis jeg var en ballong

Balloons
Hvis jeg var en ballong ville jeg fløyet høyt oppe i det blå
Som en gledelig fargekladd, på en skyfri himmel
En som solen kunne skinne på
En som barn og voksne nede på bakken kunne smile opp til


Hvis jeg var en ballong ville jeg seilt av gårde med vinden
Rundt meg ville jeg se fugler fly, store og små med sine familier
Fugler som lot ballong være ballong
Fugler som skulle satt seg på gittere og hustak og sett undrende på meg. Ballongen

Balloons

Hvis jeg var en ballong hadde jeg kanskje en snor knyttet til enden
En snor som kanskje ville sette seg fast i et tre, en gren, en kvist
En gren og en snor som stoppet ferden videre
Og som gjorde at ballongen kanskje ble funnet av et par glade hender

Hender som ville løsne snoren, og la ballongen fly videre.
På ny opp mot himmelen, sammen med vinden.
Legge byen og bakken under seg, glitre i solen.
Hvis jeg var en ballong

Balloons

mandag 27. februar 2012

Tåkedrømmer om kvelden

Fog: IMG_5008-500
Lørdag formiddag oppdaget jeg en hel masse gåsunger på trærne utenfor vinduet mitt. Asfalten var bar, solen varmet, og for første gang på lenge kunne jeg nyte den vårlige solen varme skikkelig i ansiktet, nok til at jeg kunne gå med åpen jakke uten å fryse (jeg hadde selvsagt skjerf, for litt må man jo kle seg selv en varm februardag). Slik fortsatte hele helgen, og jeg begynte nesten å tillate meg selv håpe på at våren kom litt ekstra tidlig i år. Det hadde vært så deilig! For selv jeg om jeg er veldig glad i alle fire årstidene, og med det også vinteren, varmer det ganske godt i kroppen når våren kommer. Dermed var det ikke like godt å stå opp i dag til sludd og våt snø. Veier som igjen var våte og glatte, se alle gåsungene nedsnødd og borte i alt det hvite. Heldigvis går slik tanker og følelser fort bort igjen. I hvert fall når tåken legger seg og gjør alt dust og uklart, samtidig som lykter og annet elektrisk lys farger bakgrunnen i rødlige og blålige fargetoner. Mystisk, fint og drømmende - nesten som disse bildene her
Night city fog
City ghosts

søndag 26. februar 2012

Reiselysten: Riga....?

I løpet av dagens sending med Sorgenfri sendte vi et reisebrev fra Riga. Et sted, et land, en by der jeg ikke har vært tidligere. Samtidig har jeg lenge vært interessert Øst-Europa. I musikken, fargene og den annerledes kulturen. En Riga-tur hadde derfor ikke vært meg mye i mot. Heller ikke når man kan oppleve gater og bydeler som dette;
Riga er en av Europas eldste hovedsteder, og innehar derfor mye spennende arkitektur, store, fine katedraler og gamle, klassiske bygninger fra ulike epoker. Gjennom historien har også flere land satt sit preg på byens bygninger, og gitt det preg av sitt eget. Det er med andre ord mye historie å oppspore i gamlebyens bygg og gater. En historikk og estetikk som er like fin og spennende å oppleve hver gang man kommer til nye steder. I tillegg skal, i følge Wikipedia, 19 % av byens flate være dekket av parker. Noe som tilsier 54 km2 totalt. Det må da være koselig når våren og sommeren kommer, og alt blir sommerlig og grønt..!
 Det er veldig mye at jeg i løpet av dagen har romantisert frem et eget bildet av hvordan Riga er, et bilde som kanskje ikke stemmer helt med virkeligheten. Likevel har jeg fått veldig lyst til å reise dit. For en helg. Bare for å oppleve og se noe nytt, et sted hvor jeg kanskje ikke vil komme til å dra ellers.

tirsdag 21. februar 2012

Et mulig drømmehus..?

Jane Austens elskede Mr Darcy er ikke bare elskverdig og skjønn i seg selv (etter hvert som man blir mer kjent med han utover i fortellingen). Han eier også en stor og nydelig eiendom. Et nydelig og herskapelig hus, hage, i idylliske og vakre omgivelser. Med store grønne plener, en liten dam med vannliljer, og koselige rom med store vinduer vendt ut mot alt dette grønne og fine. I hvert fall er det slik jeg alltid har sett det for meg. Et bilde som ikke blir stort annerledes slik det fremstilles i de mange filmatiseringene. Jeg skulle gjerne besøkt dette fantastiske Pemberly. Sett og besøkt det slik Austen selv så det for seg da hun skrev om det som hender der. Dessverre er den enkleste måten, ikke helt i Austens stil, noe så simpelt som noen få tastetrykk og et lite søk på google. Et søk som blant annet resulterer i et bildet av dette fine, fine huset. Kanskje ikke like stort og herskapelig som mr Fitzwilliam Darcy sitt, men ganske så nydelig likevel. Et eget, lite og moderne Pemberley:)

mandag 20. februar 2012

Ikke lenger hvitt på kjøkkenet

Før var alle veggene på kjøkkenet hvite og enkle. Ingen bilder, ingen hyller, bare hvite vegger. Det var før Linda bestemte seg for at dette måtte gjøres noe med. Med litt hjelp fra Sofija begynte så jakten på den eller det som skulle få lov til å pryde den lengste kjøkkenveggen vår. Etter et par runder med med "nja", "vet ikke helt" og "men da må vi ha ett til" (noe de så klart ikke hadde), fant vi endelig det vi lette etter - uten å faktisk vite at det var dette vi skulle ende opp med; En kalender med 12 fine og fargerike bilder av diverse cupcakes, eller muffins om du vil. Så nå er alle fornøyde, både veggen, kjøkkenet og hele kollektivet:) HURRA for bilder, bakverk og kreative ideer..!


fredag 17. februar 2012

Gjett hvem

Gjett hvem som ganske snart skal få henge på døren inn til soverommet mitt..?! Et lite hint: det er et postkort med bilde av han søte figuren til venstre i bildet under. 
 Tihi

torsdag 16. februar 2012

Stripete tanker

zebra
Om man trikker eller busser oppover Prinsens gate og forbi de mange og store utstillingsvinduene tilhørerende Steen og Strøm, ser man bak vinduene store sirkler i hvitt og sort. Striper, om man kan si at en sirkel kan være det, nesten som et sebramønster. Begge gangene jeg har rullet forbi har de fått meg til å tenke på akkurat dette, sebraer. Disse herlige og litt annerledes (mønstret sett) dyrene, som jeg aldri helt sikkert får bestemt meg om jeg liker eller ikke. Den ene dagen når de langt opp på listen over mine animalske favoritter. Den neste dagen er de likesom bare sebraer. Egentlig litt rart, for de ser jo både morsomme og sjarmerende ut hver gang man ser bilder av dem:)
zebras
Litt butte, med sitt helt eget, stripete mønster. Rart egentlig å tenke på, at sort og hvitt skal være en slik god kamuflasje i et område som ellers er farget i grønt, gult og alle slags andre jordfarger. Slik jeg tenker må dem jo synes på lang avstand. Og selv en løve må jo kunne ha litt flaks noen ganger, på tross av den ikke klarer å skille de mange sebraene fra hverandre..? En eller annen gang må den jo klare å fange en av dem. Eller er det slik av rovdyrene nesten blir litt sånn paralysert? Som om tanken går fra "mat" til "æææh, jeg ser striper..!", og med det lar sebraer være sebraer og heller tusler videre til en mindre paralyserende dyreflokk... I så fall tror jeg kanskje sebraen klatrer høyt opp på (i det minste) kveldens liste over min glede og fascinasjon over alle verdens fantastiske animalske skapninger. For, tross alt, ikke alle dyr kan tulle med en løve. Striper eller ikke:)

mandag 13. februar 2012

Søndagstur og vintermagi

The depths of the snow forrest
Det er så lett å glemme hvor vakker vinteren egentlig er. I hvert fall så lenge man bor en by der snøen fort blir brun og møkkete, og tykke islag ligger skjult under alle slags typer snø. Snø av den typen som hverken er spesielt fin eller gledelig. Da er det veldig koselig å komme seg ut i et lite skogsholt, der snøen er helt ren og hvit, og alt glitrer i solstrålene fra den store og fine søndagssolen. Når trærne er dekket av snø og rim, en hvitt lag som gjør alt så fortryllende og nesten litt magisk. Som om man beveger seg i et slags eventyrland, i en film der man nesten kan høre filmusikken blafre bak ørene. På små stier, der flere har gått før oss, kanskje med de samme tankene om alt dette vinterfine rundt. Nesten ingen andre er på tur, hverken på ski eller spreke joggeturer. Det er bare oss, trærne og den hvite snøen. Slike vinterstunder skulle jeg gjerne opplevd flere ganger. Med varm te på termos i sekken, og en liten reisevenn ved min side. Bare synd man så ofte har uttallige andre ting som skjer i løpet av dagen, i hvert fall så lenge marka er så nære - og man egentlig sjeldent har spesielt gode grunner til ikke å ta seg en tur. 
Forrest in Winter
Forrest and snow

onsdag 8. februar 2012

På tur etter lukt og smaksgleder

Teashop
Spenningen og gleden bobler et eller annet sted i magen allerede i det øyeblikket du svinger ned gaten der den lille tebutikken ligger. Med et lurt smil om munnen åpner du forsiktig døren, og nyter følelsen og alle de umiddelbare luktene som når deg fra alle butikkens vegger og hjørner. En symfoni av hygge og te av alle varianter. På noen hyller står rekker med tekopper og termokrus i alle slags farger, og ved siden av kassaapparatet, søte teposer med hjerter i rødt og rosa til ære for den kommende kjærlighetsdagen. Bak disken står en eldre dame med smilerynker, klar til å lede deg frem til akkurat den teen du skal ha. Selv om du på dette tidspunktet ikke har anelse om hva du egentlig ønsker, og stort sett er åpen for det meste. Og om man føler seg litt vanskelig og lite enig med seg selv også etter å ha luktet på både en ene og den andre tetypen, så smiler fortsatt damen med smilerynker. Nok en gang klar med et nytt forslag.   
Teashop
Det er slike ting som gjør tebutikker så spennende. Det å kunne komme med åpne tanker og ikke helt vite hva man ønsker seg, og likevel kunne gå igjen med en spennende ny te mellom hendene. Og det er også derfor jeg hittil har unngått de aller største, de med flest muligheter og utvalg. Det er så mye å velge mellom, så mange ting man gjerne skulle tatt med seg, men som lommeboken ikke alltid tillater. Når man i tillegg har en lei tendens til aldri å få bestemt seg, er det ofte like greit med en butikk som er litt mindre. Litt mindre, men likevel like fin og koselig. I dag ble det ingen lang tur rundt i butikken, ettersom jeg skulle forsøke å være litt effektiv. Forsøke å gjøre det jeg skulle på ikke så veldig lang tid. Likevel fikk jeg kjøpte med meg to poser med nye tegleder. Den ene av dem en grønn te med eple og kanel. En te som passer godt nå på vinterstid, og som heller ikke er så veldig søt. Den er heller litt syrlig i smaken, samtidig som blandingen av kanel og eple aldri kan slå feil. Tihi<3

søndag 5. februar 2012

Vin og gård og feriedrømmer

Noe av det fine med å lage radio er at man kan dagdrømme høyt sammen med andre, skape ordbilder sammen, dele ønsker og fine minner. I dag snakket vi blant annet om vingårder. Tanken på store, fine og koselige hus, og med utsikt over lange ranker med vindruer. Store grønne landskap, sommersol som morgen og kveld farger alt gyldent, og gamle ferieminner fra mange år tilbake.
Vineyards 2
Første gang jeg begynte å drømme om sommerlige ferieuker og vingårdsbesøk var etter tilfeldigvis å ha sett "Foreldrefellen" for noen år siden. Alle de koselige og fine bildene over farens vingård. Bilder som også da fikk meg til å tenke på tidligere familiebilturer nedover Tyskland. Gjennom små, gamle og utrolig koselige byer, forbi gamle vingårder med uendelig lange vinranker, og solnedganger som sendte sine sene kveldstråler mot åsryggene. Når vi sov på små, nesten bortgjemte hoteller, med utsikt over alt dette grønne, og med rosebusker i alle slags rød- og rosanyanser på hvert eneste gatehjørnet. 
Vineyard
Slike gamle sommerminner får meg til å drømme om varme sommerkvelder, blomstrende og flagrende kjoler, og varme, lune uteplasser omgitt av blomstrende roser og bord der man har samlet fine mennesker til god mat og vin. Kanskje til vinsmaking..? Det er noe jeg aldri har vært på, men som likevel høres både morsomt, gøy og spennende ut. 
Vineyard
Jeg vet at drømmer og virkelige opplevelser ikke alltid er det samme, men er det ikke derfor det heter drømmer..? Derfor gjør det ingen ting at en virkelig vingård ikke er like romantisk og fin som vingården inne i hodet mitt. Eller at ikke alle husene er like koselige og fine, omgitt av roser og med en hagehuske på baksiden. Likevel, dersom noen har planer om late dager på en gammel vingård, vil jeg veldig gjerne være med:)

lørdag 4. februar 2012

Hjemmerent

Dance (2)
Selv når det er helg, lørdag og fri elsker jeg lukten og følelsen av en ren leilighet. Derfor gjør det heller ingen ting at såpevann og mopp noen ganger, også når man har fri, må tas ut fra skapet. Ikke når man kan sette seg ned etterpå, nydusjet og ren selv, og kjenne lukten av grønnsåpen som sitter igjen fra gulvene. Selv blomstene har fått et lite stell, og på tross av at det snart er to uker siden jeg kjøpte dem er de like fine der de står, i den litt improviserte vasen sin (som strengt talt egentlig er en vannkaraffel). Det er når alt er rent og ryddig, når man føler seg skikkelig flink, og når radioen står på i bakgrunnen, at man får lyst til å danse rundt og rundt. Barføtt bortover stuegulvet. Litt fordi alt igjen er blitt så rent og koselig, litt mer fordi man noen ganger rett og slett bare er i et lite dansehumør. Når gleden og energien nesten bobler i kroppen, etter en lang helgemorgen med frokost i pysjen etterfulgt av følelsen av igjen å kunne være litt "flink pike". Og selv om jeg overhodet ikke er noen danser, setter det ingen grenser for fantasien. For så lenge jeg ikke kan se meg selv, er det heller ikke så farlig at bein og armer flyr litt tilfeldig hit og dit. På sitt eget, forhåpentligvis, sjarmerende men desto mindre elegante vis. Også kan man jo undre seg over hvor det hele kommer i fra. Om det er fordi man har vært flink til å rydde og vaske alt det som (egentlig) burde vært gjort for flere dager siden? Eller fordi det endelig er helg, med sitt eget behagelige og rolige dagtempo, etter en travel og hektisk hverdagsuke der det hele tiden har vært noe som har skjedd eller som skulle gjøres...