Det blomstrer

Det blomsterer, overalt, og det er så fint, så fint. Bare man stikker nesen ut av døren blomstrer det på alle kanter. Noen dager skulle jeg så gjerne ønske at jeg hadde en balkong full av planter. Foreløpig lar jeg det være. Jeg venter til jeg har fått litt grønnere fingre, og til en balkong som er litt finere enn den vi har nå. Heldigvis finnes det mye fint å glede seg over for oss som ikke har en bugnende balkong helt for oss selv. 

Disse fine hekkene finnes overalt på Frogner. Jeg vokste opp med slike hjemme, og syns det alltid er trivelig å gå langs hvitblomstrende rekker. Hjemme pleide vi å bruke buskene som gjemmested hver gang vi lekte boksen går. På Frogner er de veldig ofte i selskap med smijernsgjerder.

Et annet vanlig syn er de mange syrintrærne. Her om dagen fant jeg et tre hvor blomstene, når solen er på vei ned, nesten ser blå ut. I solen ser de derimot lys lilla ut. Fine er de likevel.

Nyperosene er også å finne. Jeg liker så godt den sterke rosafargen, og kontrasten den skaper til alt det grønne rundt. 

Klatrerosene har også begynt å blomstre, sammen med andre hageroser. Slike får meg alltid til å tenke på koselige bestemødre som serverer te og hjemmebakst ute i hagen. hKanskje fordi mormor lenge hadde en lys rosa rosebusk i hagen sin.

Jeg vet ganske lite om trær, sånn egentlig, men syns alltid det er koselig å komme over et tre i full blomst. Slike som disse her:

Litt lenger bort  gaten hvor jeg selv bor finnes det en hel håndfull slike trær. Blomstene har også to ulike rosanyanser, disse som er litt mørke og noen som er lysere. Og går man enda litt lenger bort i veien kommer man til et nytt tre med rosarøda blomster på.

For hvert tre jeg går forbi blir lengselen etter en hage større. Jeg har alltid ønsket meg en hage full av trær, og nå som det blomstrer både her og der hadde det vært fint, fint, fint med en egen liten hage.

I dag

Vind som stryker mot solvarme kinn, og som får skjørt til å blafre rundt bena. 
Gå langs rekker av blomstrende hagebusker og under tunge og duftende syrintrær.
 Monica Zetterlund som synger i bakgrunnen mens man lager middag, jeg har hatt flere av sangene hennes på hjernen i flere dager nå og blir aldri lei. 
En hårspenne med sommerfugl på, nylakkerte negler. 
Og nå snart: sitte ved vannkanten, lese Simone de Beauvoirs debutroman Gjesten, spise jordbær, og høre lyden av små bølger og båter som durer ute på vannet. Årets første tur ned til vannkanten, den første kvelden som kommer til å bli en av ganske mange. 

Velkommen inn

Noen dager er det veldig trivelig å gå rundt i gatene og bare titte. På gamle bygårder, balkonger fulle av potteplanter, blomstrende hagehekker, små detaljer på vegger, over dører og rundt vinduer. For ikke så lenge siden var det nettopp en slik dag. Det finnes så mange fine gamle og koselige inngangspartier rundt omkring, nye og gamle. Derfor kombinerte jeg en spasertur med en liten oppdagelsesferd. 

Nå som sommerfølelsen begynner å sette seg, selv om det fremdeles er mai og vår, er det flere inngangsdører som pyntes med store krukker av blomster. 

Selv om bygningen bærer preg av å være noe slitt, smiler jeg hver gang jeg går forbi. Hortensiaer er nemlig skikkelig fine sommerblomster. 

Det mest spennende man kan komme over på slike oppdagelsesturer er likevel de mange gamle dørene. Slike som denne døren som ønsker velkommen til nummer 3.

Et annet sted har man valgt et litt mer moderne uttrykk, med rød dører og store messingskilt. Si hei til nummer 5.

Noen dører har smijernsdetaljer og blanke glass som reflekterer gaten utenfor.

Mens andre er av tre, omgitt av store lykter (tenk så koselig å komme hjem til når det begynner å skumre ute).

På baksiden av en gammel bygning har noen hengt opp koselig skilt utenfor døren sin. Vi får håpe det er til glede for flere som går forbi.

Utenfor en av de større bygårdene finner man veien inn under blomstrende trær.

Går man gjennom det som nesten kan omtales som en kjærlighetssti (man får litt lyst til å være sommerforelsket og gå hånd i hånd når man går bortover denne stien), kommer man til noen riktig heldige med en egen smijernsport med roser i. 

Siden jeg er oppvokst i leilighet har jeg vært lite bortskjemt med smijernsporter som liten. Kanskje er det derfor jeg finner mange av dem så fine. Jeg hadde i hvert fall ikke hatt noe i mot å ønske velkommen til hageselskap gjennom en slik port.

Over alt

I flere uker nå har jeg gått rundt og luktet, luktet på duften av syriner. Syriner som blomsterer både her og der, i hvert fall i området rundt Skillebekk, og som sammen med brudeslør gjør det helt fortryllende å gå rundt. Jeg blir nesten litt fortapt, og har både lyst og ikke lyst til å plukke meg med en kvist inn. Foreløpig har jeg latt det være. Gleden er nok større når man ikke ser syrinene før man kommer ut av døren. Nå gleder jeg meg til at studiene er ferdig for denne gangen, slik at jeg kan sette meg ut med en bok under en syrinbusk. Uten annet å tenke på enn å ha det fint, fint, fint.

Ingenting av meg

Og vi har ennå tid. 

En natt her, en natt et annet sted. Noen ganger en uke på samme sted. Senere kanskje en måned, eller flere. 

Vi har byer. Småbyer, storbyer, metropoler. Vi bytter ut det ene stedet med det andre helt uten regelmessighet. 

Vi har landskap. Skoger. Åkrer. Fjell. Kanskje et ørkenlignende område. Og vi har vann. Fossefall. Elver. Innsjøer. 

Til slutt har vi havet. En dag setter vi bilen fra oss og går ombord i et skip. 

* Utdrag fra Ingenting av meg, Arne Lygre 2013 *

Hvitt

Det er ikke akkurat hvitveis, men hvitt er det likevel, blomstene. Det føles som en hel evighet siden sist vi hadde blomster hjemme, og dermed også litt ekstra fint med hvite blomster på bordet i dag. 

Som seg hør og bør på en dag som denne har jeg benyttet meg av muligheten til å ligge i sengen en time lenger enn vanlig. Det er så deilig å ligge å slumre, se sollyset skinne inn gjennom vinduet, og vite at man ikke trenger å stå opp med en gang. 

Det blir ikke helt fri i dag. Jeg har en del gjøremål som må gjøres i morgen, noe som går litt utover lesingen. Heldigvis kan jeg ta meg noen timer fri og besøke et fødselsdagsbarn. Det er alltid skikkelig stas.