Og vi har ennå tid.
En natt her, en natt et annet sted. Noen ganger en uke på samme sted. Senere kanskje en måned, eller flere.
Vi har byer. Småbyer, storbyer, metropoler. Vi bytter ut det ene stedet med det andre helt uten regelmessighet.
Vi har landskap. Skoger. Åkrer. Fjell. Kanskje et ørkenlignende område. Og vi har vann. Fossefall. Elver. Innsjøer.
Til slutt har vi havet. En dag setter vi bilen fra oss og går ombord i et skip.
* Utdrag fra Ingenting av meg, Arne Lygre 2013 *
So fint!
SvarSlettTil slutt er det havet. Alltid havet. Eg elskar havet.
det er en god følelse, å impregnere bildet som om det var en himmel og havet, malt sin grovkornet i malerier. det er som en liten noe enkelt, flyter med ord. så jeg liker å si, å lese på ditt språk. og er en ledende real smart har gjort det " regnboge" på å gjenoppta igjen (- 'til Slutt, har vi havet "); tanken på sjøen ,ideen er interessant .dette er fin, lett som en fjær, mens viktig som en drøm; Dette er mye mer enn "ingenting". bravo ( bruno)
SvarSlett