Det fine ved at nok en eksamen er over: man kan unne seg litt kake og en ny bok med god samvittighet. Her skal det leses resten av kvelden! Noe helt annet enn pensum og skolebøker.
Ingen sak å glede seg over morgenen og dagen som venter når solstråler lyser himmelen gul og rosa. Slik var i hvert fall usikten da jeg spiste frokost i dag tidlig. Og jammen ser det ut til at også morgendagen skal bli like fin. Det gjør tunge lesedager ganske mye lettere nå som gråvær og regn er estattet med sol. Med te og ullsokker i vesken gjør det heller ingenting at dagene nå blir litt kaldere. Jeg er forberedt.
Tente stearinlys
Te fra en Mummikopp
Varmt pledd
Hjemmelaget sjokoladekake
Druer
Tankekart
Mye kan gjøres for at eksamenslesningen skal bli litt hyggeligere. Og ekstra fint blir det når man kan glede seg til litt serietitting etter at kveldens leseøkt er over.
Jeg venter på advent, på desember, på snø. Med grå skyer og mørke trestammer like utenfor, er det nesten som om snøen allerede var kommet. Det eneste som mangler er litt snø på grenene. Med litt fantasi er det i hvert fall ikke vanskelig å se for seg en snøkledd gressplen like utenfor.
Når det er helt stille rundt meg, når alle sitter i dyp konsentrasjon over pensumbøker og oppgaveskriving, da tenker jeg på hvor herlig det må være å kunne fly. Fly høyt. Fly langt. Når jeg ikke orker lese å mer, lukker jeg øynene og ser for meg en hel flokk med fugler lette foran meg. Opp fra bakken flyr de, høyere og høyere.
Det her er låten jeg har hørt omigjen og igjen hittil i dag, og flere ganger blir det sikkert videre i løpet av uken. Myke og fine toner som passer perfekt til litt grålig høstvær, like så mye som til frokostbordet.
En godkjent måte å feire at høstens første (store) innlevering er i boks, er med en stor bukett blomster. Disse har holdt meg med selskap hele helgen, og står som et fargerikt fyrverkeri ved siden av radioen i stuehjørnet.
Jeg tar på meg lilla gummistøvler i dag, så er jeg sikker på at jeg forblir tørr på føttene hele dagen, og med rosa ullsokker til å ha på lesesalen skal denne dagen vanskelig bli en blåmandag. Tjohei!
Du vet, når man gjør ting, ser ting, men så glemmer det igjen. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bedre klarte å huske alt mulig. I dag tittet jeg gjennom noen gamle bilder fra tidligere i år. Plutselig dukket det opp en glemt kveld, en rosa drøm, sammen med en hel masse minner fra nettopp denne kvelden. Ting vi sa, ting vi gjorde. Ting så fint, så fint, men som trengte bilder for å huskes. Bilder som frem til i dag var like glemt som alt det andre fine som hendte denne dagen.
Samtidig er slik ting jeg gleder meg til, alltid. Til fine kvelder. Til minner som er glemt, men som plutselig en dag kommer tilbake igjen. Og jeg gleder meg til i fremtiden å finne flere glemte bilder, som alle har en historie eller to knyttet til seg.
Det er visst mange måter å dekorere en mur på. Oppfordringen er dessverre, eller kanskje heldigvis, fulgt i særdeles liten grad. (Men de skal ha for forsøket)
Jeg tar på meg lilla gummistøvler i dag, så er jeg sikker på at jeg forblir tørr på føttene hele dagen, og med rosa ullsokker til å ha på lesesalen skal denne dagen vanskelig bli en blåmandag. Tjohei!
