onsdag 28. desember 2011

Feriemagi

Reading Newspaper
Tenk at det fortsatt kan føles så herlig med ferie..! Jeg føler meg nesten bortskjemt ettersom dagene går. Lange morgener hvor man kan tusle rundt i pysj og ullsokker, drikke te mens man fordyper seg i en ny roman sammen med frokosten. Ord på ord, sider opp og ned. Flyter sammen til korte og lange setninger. Maner frem en ny historie, nye helter og heltinner. Bilder som dukker opp inne i hodet et sted, maler frem de enkelte karakterene, deres vesen og handlinger, alle omgivelsene. Viser meg hvordan alt er og henger sammen, både det fortalte, og det fortiede. Tearomaer fyller luften, pleddet som holder føttene varme. Og når bror setter på en film, ser man de magiske bildene på nye måter. Magien er med ett fylt med musikk og andre lyder. Musikk man i det ene øyeblikket nynner med på, mens man i det neste omtrent ikke legger merke til den. Lyden av regn eller vann som renner, skritt fra det eller den som beveger seg bortover, bord som dekkes av kopper og glass. Kameraene som forteller historien fra sine egne vinkler, uten å ta hensyn til din egen fantasi som utbrer seg parallelt med filmbildene, tilfører historien din helt egne dimensjon. Ditt preg og syn på historien. Dine lukter, følelser og meninger. Tilstedeværelse i fortellingen som vises foran deg. Likevel er de der. De mange, både skrevne og talte. Ordenes lille magi. Min egen store feriemagi

onsdag 21. desember 2011

Nesten juletid



Nesten alle av årets mange julegaver er kjøpt inn. Men det beste, nesten alle sammen av dem er også pakket inn:) Jeg elsker å pakke inn gaver, og pakker gjerne inn alle gavene fra resten av familien også. Med unntak av dem som er til meg, selvsagt. Med papir, tape og bånd kan jeg med glede sitte på gulvet i flere timer og pakke inn alle bunkene med innkjøpte julegleder. Store og små. Klippe ut passe store stykker fra papirrullen, tape hver og enkelt gave godt sammen (det skal tross alt være litt utfordrene å pakke ut en julegave), og til slutt lage fine sløyfer og krølledusker som pynter så fint på toppen. Vanligvis pleier jeg å kjøpe silkebånd som jeg binder rundt. Så langt kom jeg aldri i år til å få kjøpt. Dermed har det heller blitt litt ekstra krøllebånd på noen av pakkene i stedet for. Så får jeg heller ta helt av med silkebånd neste år:) Siden jeg kom hjem har det konstant blitt spilt julemusikk - i alle slag og varianter, mor er kommet i gang med julebaktsen (og jeg har selvfølgelig fått lov til å smake!).  Dessuten er det litt kaldere her enn inne i sentrum, slik at bakken jevnt over er dekket av et tykt lag rim. Det er ikke akkurat snø, men hvitt er det. Og mens jeg fortsatt håper på et lite snøfall innen klokken plasserer midnatt til den 24., er hvitt rim mer enn bra nok. Det er i hvert fall bedre enn grått og grønt. Og mens pepperkakedeigen er klar til å kjevles ut og stekes, esken med julepynt er funnet veien inn i stuen, klar til å tas i bruk, og juletreet står klart ute, venter på morgenkvelden da det skal få komme inn i varmen og bli pyntet til stas med kuler og glitter - da er det godt både å føle og tenke at det nå nesten er jul..!

mandag 19. desember 2011

Hjemme alene for siste gang på lenge

Alone
Alle mine tre samboere er reist hjem til jul. I leiligheten er det derfor bare meg igjen. Meg, en bolle klementiner og to spillelister med julemusikk og disneysang. Det føles litt rart å være helt alene, samtidig som det også føles litt godt. I morgen reiser også jeg hjemover til mor og far, derfor er dette de siste timene, kanskje på lenge, at jeg kan være helt alene. Bare jeg, sammen med mitt eget, akkurat den musikken jeg aller best liker å høre på, en kopp te eller to, og en hel haug med filmer jeg kan se når som helst jeg ønsker det. Om ikke så veldig lenge kommer det dessuten besøk, så helt alene kommer jeg ikke til å være i kveld. Derfor er det ekstra deilig å kunne nyte disse minuttene. Vel vitende om at de er ganske så fortjente, etter timer med klesvask, gulvvask, støvtørking og litt smått begynnende pakking til i morgen. Dessuten har jeg kjøpt en liten julegave i dag, den første hittil i år. Det må jo kunne feires litt:) En liten glede i seg selv, før årets store julegave race går av stabelen i morgen, og før både jeg og kofferten toger hjem til Furuset

torsdag 15. desember 2011

Sjekkliste for slitne jenter

vinter 007
* Siste semesteroppgave levert
* Drukket i gjennomsnitt ikke mindre enn 6 kopper te de siste dagene
* Pakke seg godt inn i fleecepleddet sitt, tenne stearinlys, og vite at dette for bare noen få timer siden gjorde oppgaveskrivingen litt koseligere
* Spist typisk eksamensperiodemat, som frossenpizza og annet superenkelt flere dager på rad
* Passe trøtt og sliten etter netter med litt mindre god søvn
* Sånn passe med avflasset neglelakk på fingrene, etter en uke med "jeg ordner negler og neglelakk i morgen". Og det hele i utgangspunktet bare for å se ordentlig ut på julebord
* Tanker om at jeg burde kjøpt meg en liten adventskalender i år, i håp om at jeg i litt større grad hadde vært i adventstemning nå også
* Å kunne tenke på at etter i morgen, da er det ordentlig ferie for meg også! På alle måter:)

torsdag 8. desember 2011

Fortryllende Blindern

 Snø. Så fint og mykt og hvitt. Så lenge det varer. Den fine følelsen av å gå bortover mellom alle bygningene på Blindern, under alleen av alle trærne. Alle de hvite trærne med snø, som gjør at alt ser magisk og koselig ut. Med nyinnkjøpt lunsj i en brun papirpose, og et par glatte sko. Fint og skummelt der man går bortover, på hver sin måte. Det blålige vinterlyset som farger alle omgivelser blå, på veien til t-banen og jobb. Og når man kommer frem, gleden av hvite fjoner som danser rundt i luften. Hvite, små fnugg, som kiler når de møter ansiktets røde kinn. Som nesten ikke synes der oppe mot det mørke, men som så fint danser mot bakken i skinnet fra gatelyktene. Tenk å kunne bli så glad av bare litt snø. Fascinasjonen og fortryllelsen når jeg ser oppover mot himmelen, på det hvite virvaret av små, små krystaller. Stor ble også derfor skuffelsen ved å komme ned til sentrum igjen, og se det fine hvite være erstattet med regn... 

onsdag 7. desember 2011

Jeg liker det..!

Snow 080209 #01
Jeg liker at bakken er dekket av snø. At greinene på trærne er blitt hvite. Jeg liker å kunne se de første haugene av nymåket snø, og snøfjoner som daler ned fra greinene på trærne over deg når vinden forsiktig stryker forbi. Jeg liker onsdagssolen. Lyset som får snøen til å glitre der jeg går bortover. Plutselig er vinteren kommet, i hvert fall for et øyeblikk. Og mens jeg gikk bortover, trippende for ikke å falle, kom de. Helt av seg selv, den ene etter den andre. Julesanger som begynte å spille og synge et eller annet sted inne i hodet mitt. Jeg føler nesten en barnlig glede over snøen som er kommet. Ikke at det ble så mye bedre av å gå forbi barnehagebarn som var ute i snøen og akte. Tenk om det kunne være en slik blanding av sol og snø de neste dagene også..! Det hadde jeg likt. Med julesanger i hodet, en etterlengtet adventsfølelse i kroppen og med et smil om munnen.

søndag 4. desember 2011

En vent på lur

snow-oldroad
Jeg venter og venter. Kommer det i dag, mon tro? Kanskje i natt, slik at jeg kan våkne opp til en hvit vinterglede i morgen tidlig. Mulig må det bli enda litt kaldere ute? Bare litt, slik at den ordentlig varme vinterkåpen kan erstatte den litt tynnere. Som gjør kinnene kalde og røde, mens tårene nesten triller hver gang den kalde vinden mykt stryker forbi. Kanskje, for da hadde det ikke lenger vært regn som falt ned fra himmelen. Regnet som gjør desemberdagene mørke og grå. Da hadde snøen kommet. Hvit og myk, og gjort hele desember så mye koseligere! Enda koseligere, og litt lysere. For uansett om man liker snøen eller ikke - regn i desember er bare trist. Da hjelper det ikke at man tenner adventslys inne, ser julefilmer eller spiser klementiner og pepperkaker. Derfor venter jeg fortsatt. Venter på at det skal bli litt kaldere, venter på snøen. På at bakken bli hvit, grener og trær fulle av snø. Fotspor bortover fortauet, store og små om hverandre i det myke underlaget. Kanskje kommer den når jeg minst venter det..? Jeg lever i hvert fall i håpet og ønskene, og setter min lit til at jeg ikke håper forgjeves:)

fredag 2. desember 2011

Sjarmør på tur

Man vet, av en eller annen grunn, at man er blitt sjarmert når man frivillig tar bussen to stopp for langt, etter et tilfeldig møte med en 8 uker gammel shetland sheepdog-valp. Et lite pelskledd hode, med en liten sort snute og to søvnige øyne, som tittet opp fra en sekk på fanget til mannen som satt på setet ved siden av meg på bussen. Med den mykeste valpepelsen man kan tenke seg..! Det hjalp vel heller ikke så mye at den nesten ble plassert på fanget mitt, for at jeg skulle få lov til å hilse ordentlig på. Et lite høydepunkt på veien hjem etter en lang, lang dag på lesesalen etterfulgt av noen timer med radioting på Chateau Neuf:)