En vent på lur

Jeg venter og venter. Kommer det i dag, mon tro? Kanskje i natt, slik at jeg kan våkne opp til en hvit vinterglede i morgen tidlig. Mulig må det bli enda litt kaldere ute? Bare litt, slik at den ordentlig varme vinterkåpen kan erstatte den litt tynnere. Som gjør kinnene kalde og røde, mens tårene nesten triller hver gang den kalde vinden mykt stryker forbi. Kanskje, for da hadde det ikke lenger vært regn som falt ned fra himmelen. Regnet som gjør desemberdagene mørke og grå. Da hadde snøen kommet. Hvit og myk, og gjort hele desember så mye koseligere! Enda koseligere, og litt lysere. For uansett om man liker snøen eller ikke - regn i desember er bare trist. Da hjelper det ikke at man tenner adventslys inne, ser julefilmer eller spiser klementiner og pepperkaker. Derfor venter jeg fortsatt. Venter på at det skal bli litt kaldere, venter på snøen. På at bakken bli hvit, grener og trær fulle av snø. Fotspor bortover fortauet, store og små om hverandre i det myke underlaget. Kanskje kommer den når jeg minst venter det..? Jeg lever i hvert fall i håpet og ønskene, og setter min lit til at jeg ikke håper forgjeves:)