søndag 30. desember 2012

Minner fra juli


Det var en gang sommer. Sommer og ferie, innedager med regn trommende mot vinduene, markblomster som ble til en eng like utenfor hyttedøren. Bilder som har blitt liggende, glemt i det sommeren var over og høsten kom, i et annens kamera. Nå som det er like før et nytt år ser jeg likevel ingen grunn til ikke å mimre tilbake. Til late sommerdager, der man ventet på solen og varmen, og som - da den kom - viste seg å bli en helt fantastisk avslutning på årets familietur opp til hedmarken. 
Ingen barndom uten et ordentlig klatretre, og selv om jeg ikke på årevis har forsøkt å klatre i trær - noen steder - vil jeg aldri kunne være et slikt tre foruten. Heller ikke når treet er omringet av kløver, prestekrager og andre markblomster
Rart hvordan alt kan være og oppleves som noe fint, på hver sin måte, fenomener med alle sine kontraster og likheter. Hvordan bomullstunge skyer sprer glede den ene dagen, før gleden erstattes av solskinn og julisommerens vannliljer like etter
Godt nyttår! Jeg gleder meg til nye hverdagsgleder, både de store og de små gledene rundt oss, og til nye drømmer i året som kommer. Både vinter, vår, sommer og høst. Til gledene og drømmene som lever både innendørs og utendørs, til nye bøker, filmer og musikk, og til nye eventyr og mer fantasi.

torsdag 27. desember 2012

Tanker fra dagen i går


Det snør. Store, hvite, myke snøfjoner. Alt utenfor vinduet er hvitt. Dekket av flere dagers snøvær. Jeg får lyst til å danse, ute, i snøen. Snurre rundt og rundt og rundt, mens jeg kjenner snøen falle mot ansiktet. De mange, fargeløse løvtrærne er endelig dekket med hvit snø. De er ikke lenger sorte, nakne silhuetter mot alt det hvite rundt. 


Jeg er ikke ute, selv om jeg kunne ønske at jeg var det. Fortsatt kledd i pysj og ullsokker sitter jeg inne, ved det store kjøkkenvinduet, og ser ut. Drømmende. Nesten med en barnlig fantasi surrende rundt i hodet. Jeg ønsket meg en hvit jul. Jeg fikk en hvit jul. Nå ønsker jeg at min lille hvite verden skal være snøhvit så lenge som mulig. Hvit, myk, eventyraktig og vidunderlig. Akkurat slik jeg liker vinteren best.

I vinduene er gardinene røde. En stor kontrast til det hvite postkortlandskapet utenfor. Jeg får lyst til å være ti år igjen der jeg sitter og ser ut. Å ligge ute i snøen. Kjenne snøkrystallene smelte mot røde kinn. Jeg lurer på om snøen er kram? Eller om det bare er pulversnø, snø som glitrer så fint når solen skinner på den. 


Også himmelen er hvit. Dekket av skyer, høyt, høyt der oppe, sammen med et tynt lag av tåke. Kvelden kommer, snøværet slutter og det blir stille. Jeg tør ikke å se på termometeret. Jeg vil så gjerne at det skal bli ordentlig kaldt ute, slik at all nysnøen forblir liggende. Jeg ønsker meg en fortsatt hvit jul, og en fortsatt hvit vinter. 
 

fredag 21. desember 2012

Fortellehygge

Snowman ? December 2010 !!
Jeg er hjemme alene. De andre er enten på jobb eller dratt hjem til jul. Med samboertom leilighet nyter jeg dagen. Denne dagen skal være en dag helt uten stress og lange lister med gjøremål. Derfor er adventslysene tent, og i bakgrunnen høres juletoner fra NRK Klassisk. På stuebordet står dagens andre kopp med te, og ettersom jeg selv om ikke mange timer skal hjem til jul, lukter det godt av nyvasket tøy fra fra de to fulle klesstativene. Mitt bidrag til julevasken ble gjennomført i går formiddag, så det eneste målet med dagen i dag er å kjøpe en julegave til den siste gjenværende samboeren som enda ikke er dratt sin vei. 

Jeg pakker meg inn i et pledd etter å ha funnet frem en bok å lese i. Jeg åpner boken, denne gangen Amtmannens døtre av Camilla Collett, men innser fort at det er noe annet jeg denne dagen ønsker å lese. Eller å høre, ettersom jeg snarlig finner et opptak av den historien som jeg er aller mest glad i når julen nærmer seg. Jeg demper lyden av NRKs klassiske julemusikk, og lar stemmen til Tove Jansson fortelle historien om da julen kom til Mummidalen. Julen er aldri så skummel som når den hvert år kommer til Mummidalen, men den har heller aldri vært så fin. En eventyrlig tankevekker om hvor fin julen egentlig er, eller bedre sagt: bør være.
Winter
Hver desember, i den siste uken på skolen før ferien startet, ble hele klassen lest for. For vår norsklærer på videregående kunne det aldri bli ordentlig jul før hun hadde lest Granen (Tove Jansson) for alle elevene sine. En fortelling som har fulgt meg siden, og som er blitt en selvfølgelig del av adventstiden hvert år siden. 

Fortellingen går mot slutten. På ny finner jeg frem Amtmannens døtre, mens jeg godter meg under det varme pleddet. Om ikke lenge må jeg ut en liten tur. Det er vanskelig å få tak i julegaver hjemmefra, spesielt når gaven må leveres den dag i dag. Jeg skal bare lese et par sider først. For nå som julen har kommet til Mummidalen, og hele mummifamilien igjen har lagt seg til å sove, kan julen også komme hit. Og når man uansett er så godt som klar for at julen skal komme, kan man like gjerne ta det litt rolig med en hvilken som helst bok også. For bare en liten stund til. Og mens jeg gjør det drømmer jeg om snø. Hvit nysnø! Akkurat slik jeg håper at julen skal være.

Opptaket av Tove Jansson fant jeg her 

onsdag 19. desember 2012

Når litt fantasi blir sukker

Som liten hente det at min bror og jeg fikk være med farmor og farfar på besøk til en liten gård. Det var ingen privat gård, men en gård der hvem som helst kunne komme på besøk, gå rundt, kose seg i sommersolen og nyte en dag på tur. På denne gården var det også en liten butikk der de solgte sukkertøy i små kremmerhus. Små sukkertøy, litt sprø - eller hvordan jeg skal beskrive dem - helt ytterst, og med små sorte striper.

Jeg tror ikke det var helt slik den gamle gårdsbutikken så ut, men det er likevel slik jeg vanligvis pleier å se den for meg:
Nesten litt som i godisbutikken til Pippi, der Pippi spanderte godis på alle barna i byen
Hver vinter, når bakken blir hvit og isete, og noen har strødd grå grus over alt for at det ikke skal bli så glatt, da begynner jeg å tenke på denne gamle butikken med hjemmelagete drops. Små og sukkersøte sukkertøy, pakket inn i kremmerhus. Jeg husker ikke helt om kremmerhusene var i plast eller papir. Mest sannsynlig var de pakket inn plast, og med et lite silkebånd rundt øverst på kremmerhuset, selv om kremmerhus i papir er mye koseligere å tenke på. Hvite drops, blanke drops uten farge, lyselyserosa drops, grå drops - alle med sorte striper. Akkurat som det hvite og sorte spillet i den snø- og iskledde bakken utenfor med grus på. 

En gang har jeg lyst til å få meg en liten lys kjøkkenhylle med egne sukkertøy og hjemmelagede søtsaker. Akkurat som denne fine hyllen her: