torsdag 29. september 2011
Som i et lite skjulested
Noe av det morsomste å leke som liten var gjemsel. Muligheten til å gjemme seg litt bort, disse få minuttene alene, spenningen mens man ventet på å bli funnet. I dag er det også litt godt å kunne gjemme seg litt, krype inn i et bortgjemt hjørne, som i et lite skjulested. Ikke for å komme seg bort fra alt og alle, men like vel denne følelsen av å komme litt bort fra den store, vide verden rundt deg. På det store biblioteket på Blindern finnes en slik liten plass. Nede i underetasjen, litt bortgjemt blant lange hyller med tidsskrifter, leseplasser man ikke alltid tenker over er der. Leseplasser man noen ganger må vite om er der, før man finner dem. Der, blant alle luktene av bibliotek og gamle ark, en egen liten plass. Da trenger man ikke en grønn busk å gjemme seg bak, eller en mørk krok bakom trappen. Selv om det heller ikke alltid hadde gjort noe. Det å kunne gjemme seg litt bort, la tankene flyte, og vente på at noen kanskje finner deg. Men de må ikke, for det betyr bare at du kan gjemme deg bort enda litt lenger...
mandag 26. september 2011
Like fint nå som alltid
Jeg blir aldri lei. Hverken å skrive om eller se. Om høsten, om fargene, om gledene. Den årstiden jeg gleder meg like mye til hvert år. Og nå som oktober er like om hjørnet, tar jeg stadig meg selv etter å speide etter fargene på løvet, på trærne, på bakken. En ubeskrivelig glede, som jeg ikke kan forstå hvor kommer i fra, men som jeg med stor takknemlighet tar i mot hver gang den dukker opp. Også i dag, hvor hele trappen opp til fysikkbygget på Blindern var kledd i røde, høstlige blader. Små rød og fine, som fikk smilet frem i fjeset. En liten glede på veien ned til Nova, like fin som alltid
søndag 25. september 2011
En liten fin en
Fordi det er søndag, og søndager fortjener å være fine. Fordi jeg har laget radio i dag. Fordi det er på radio jeg for første gang hørte den. Fordi solen skinte fra blå himmel når jeg dro hjemme fra på formiddagen, og selv om det ble litt gråere ut over dagen gjør det på en måte ingen ting. Fordi jeg kan drikke te med en liten søt kjeks til, bare fordi det er helg og en hel uke til neste gang. I hvert fall om jeg skal gå inn for å være litt ordentlig flink nå som ukedagene begynner på nytt igjen. Fordi det er søndag og fridag, selv om deler av den har gått med til å lage radio, og fordi i morgen er nok en dag med timer på lesesalen og et par forelesninger midt på dagen. Fordi jeg vet at morgendagen kan bli lang, og da er det ekstra deilig med noen fine timer nå på søndagskvelden. Noen timer bare for seg selv. Med musikk fra høyttalerne, samtidig som man vet at det alltid sitter noen rett utenfor døren som gjerne vil glede seg over selskapet ditt dersom du etter en stund føler behov for det også. Fordi sangen er fin i seg selv, og det er kanskje det viktigste..!
lørdag 24. september 2011
Litt flink på en lørdag
Vi er stort sett enige alle sammen. Enige om hvor fint det er å være ute i marka nå om høsten, til tross for at jeg selv er en av de som altfor sjeldent faktisk kommer seg ut. Til gjengjeld blir det ekstra fint og koselig når jeg endelig kommer meg dit ut. Følelsen av å skulle ta på seg en litt varmere genser. Utkikken etter mørke og grå skyer, i tilfelle det skulle oppstå en bomullsdott på den blå himmelen. Og det viser seg jo å være like koselig ute som det en tenker seg at det er. Grusen som knaser under skoene der man går bortover. Solen som varmer behagelig i ansiktet. Matpakke i vesken, og (tur-)venner som man ellers treffer altfor sjeldent. Den behagelige stillheten og roen ute i marka, nytelsen av å være litt borte fra alle bylydene noen få timer. Og så blir man jo bare kjempe glad! Full av glede og positiv energi:) En ikke så liten bonus, og i tillegg en super start på både dagen og helgen.
torsdag 22. september 2011
Studineliv
* Kantinekaffe fra han på pulten overfor, som minner om den litt lange lunsjpausen du gjerne skulle hatt, men som du prøver å unngå. For ikke å snakke om den baguetten du så gjerne skulle hatt til lunsj, men som du i utgangspunktet hadde bestemt deg for ikke å kjøpe denne uken
* Leppepomade fra hun ved siden av, som dufter frisk og sommerlig av jordbær, og som gjør at du blir søt helt ned i magen
* Nyinnkjøpte bøker som du blir glad av å blad i, bare fordi de er helt nye og sikkert inneholder noe spennende du skal lære i løpet av høsten
* En pakke ifa som til stadighet trekker til seg blikket ditt, vekk fra bøker og pensum, helt til du har tatt enda en liten bit
* Sko som klikker når du går, og som gjør at du lett på tå gjør alt du kan for å snike deg stille forbi alle de andre
* Ny skoleveske som står pent og pyntelig ved siden av stolen din, og som du gleder deg til å henge over skulderen igjen når du skal hjemover
*Ord som homoioteleuton, polyptoton og tetralogier, ad nauseam (som jeg enda ikke har forstått helt ordentlig...) og navn som jeg fortsatt må holde tunga rett i munnen for å uttale riktig, som Thukydid og Demosthenes
* Lilla kjole, fargerike skjerf og nye skjørt jeg allerede er blitt glad i - man trenger ikke mer for å smile for seg selv av små gleder der man sitter og leser
* Evige planer om å fylle pennalet med blyanter og viskelær, bare fordi det liksom hører studietilværelsen til..
* Leppepomade fra hun ved siden av, som dufter frisk og sommerlig av jordbær, og som gjør at du blir søt helt ned i magen
* Nyinnkjøpte bøker som du blir glad av å blad i, bare fordi de er helt nye og sikkert inneholder noe spennende du skal lære i løpet av høsten
* En pakke ifa som til stadighet trekker til seg blikket ditt, vekk fra bøker og pensum, helt til du har tatt enda en liten bit
* Sko som klikker når du går, og som gjør at du lett på tå gjør alt du kan for å snike deg stille forbi alle de andre
* Ny skoleveske som står pent og pyntelig ved siden av stolen din, og som du gleder deg til å henge over skulderen igjen når du skal hjemover
*Ord som homoioteleuton, polyptoton og tetralogier, ad nauseam (som jeg enda ikke har forstått helt ordentlig...) og navn som jeg fortsatt må holde tunga rett i munnen for å uttale riktig, som Thukydid og Demosthenes
* Lilla kjole, fargerike skjerf og nye skjørt jeg allerede er blitt glad i - man trenger ikke mer for å smile for seg selv av små gleder der man sitter og leser
* Evige planer om å fylle pennalet med blyanter og viskelær, bare fordi det liksom hører studietilværelsen til..
onsdag 21. september 2011
Kveldskos
Det er ikke så ille når man blir invitert på kveldsmat hjemme hos kjente og kjære. Til nystekt, hjemmelaget brød. Til hjemmerørt blåbærsyltetøy og annet godt å ha på brødskivene. Og til te drukket fra fine mummikopper. Når man kan le og mimre, fortelle hverandre om små og fine ting fra hverdagen. Glede seg over hverandres selskap. Før det er på tide å gå hjem igjen, hvor asfalten er blitt våt av regn, og skaper gjenskinn i alt lys fra biler, lykter, lyskryss og vinduer. Vinduer der det bor noen på den andre siden. Som kanskje også nettopp har spist kveldsmat. Kveldsmat sammen med en venn eller to..?
tirsdag 20. september 2011
Når man er litt sliten
Når man er litt sliten, enda det bare er tirsdag, da er det ekstra fint å kunne tenke på små fine ting. Fine ting som duggdråper i gresset når morgenen kommer, og nattekulden trekker seg tilbake
Løvtrærne som gradvis, sakte, mens sikkert, skifter farge fra grønt til gyldne gultoner - og som minner om at september går mot slutten og at høsten stadig setter større preg på naturen og omgivelsene rundt deg
Hjemmestrikkete ullsokker som varmer på føttene, i mange farger som gjør deg glad og smilende hver gang man tar dem på seg. Og skjerf! Jeg er veldig glad i skjerf, i mange forskjellige varianter, stoffer og farger. Og når høsten er kommet, da er de helt uunnværlige
Koselige turer og venninnebesøk på kafé. Der lukten av kaffe og varm sjokolade slår i mot deg når du går inn døren, og som for en liten stund stenger høstregnet ute. Jeg liker hverken kaffe eller kakao, men som den lille snusmumrikk jeg er gleder jeg meg over luktene og andres kaffeglede.
Noen få av verdens mange fine gleder. Små ting som setter smilet på plass, selv om man kanskje er litt sliten. Og som minner om at høsten enda har mange fine små, som fortsatt skal oppleves før snøen og vinteren kommer..!
Løvtrærne som gradvis, sakte, mens sikkert, skifter farge fra grønt til gyldne gultoner - og som minner om at september går mot slutten og at høsten stadig setter større preg på naturen og omgivelsene rundt deg
Hjemmestrikkete ullsokker som varmer på føttene, i mange farger som gjør deg glad og smilende hver gang man tar dem på seg. Og skjerf! Jeg er veldig glad i skjerf, i mange forskjellige varianter, stoffer og farger. Og når høsten er kommet, da er de helt uunnværlige
Koselige turer og venninnebesøk på kafé. Der lukten av kaffe og varm sjokolade slår i mot deg når du går inn døren, og som for en liten stund stenger høstregnet ute. Jeg liker hverken kaffe eller kakao, men som den lille snusmumrikk jeg er gleder jeg meg over luktene og andres kaffeglede.
Noen få av verdens mange fine gleder. Små ting som setter smilet på plass, selv om man kanskje er litt sliten. Og som minner om at høsten enda har mange fine små, som fortsatt skal oppleves før snøen og vinteren kommer..!
mandag 19. september 2011
Noen mandagsfine
* Deilige lukter av ferskt brød til frokost
* Frokost-teen som lokker med løfter om en ekstra fin mandagsmorgen
* Solen som titter frem mellom grå skyer og får smilet frem der men haster frem og tilbake mellom forelesninger og lesesal
* Den fine lukten av bøker og bibliotek, sammen med den deilige følelsen av å være flink studine - i dag også
* Å allerede kunne glede seg til lunsjdate torsdag, og til koselige timer med venner og kaffebesøk fredag kveld
* Fine ullsokker som gjør at man føler seg ekstra fin på lesesalen, og som gjør at morgenens regn egentlig ikke gjorde så mye
* Ferske og sprø grønnsaker som danner den perfekte prikken-over-middagen, og som er akkurat slik jeg elsker dem!
* Fine samboere man kan le sammen med, av ting som bare vi syns er gøy
* Tanker om de fine skoene jeg har så lyst til å kjøpe meg, og som jeg kanskje må ut og bare se på en ekstra gang i løpet av uken
* Lukten av kaffe som sniker seg ut gjennom glipen i boksen, og som gjør det ekstra koselig inne på kjøkkenet
* Frokost-teen som lokker med løfter om en ekstra fin mandagsmorgen
* Solen som titter frem mellom grå skyer og får smilet frem der men haster frem og tilbake mellom forelesninger og lesesal
* Den fine lukten av bøker og bibliotek, sammen med den deilige følelsen av å være flink studine - i dag også
* Å allerede kunne glede seg til lunsjdate torsdag, og til koselige timer med venner og kaffebesøk fredag kveld
* Fine ullsokker som gjør at man føler seg ekstra fin på lesesalen, og som gjør at morgenens regn egentlig ikke gjorde så mye
* Ferske og sprø grønnsaker som danner den perfekte prikken-over-middagen, og som er akkurat slik jeg elsker dem!
* Fine samboere man kan le sammen med, av ting som bare vi syns er gøy
* Tanker om de fine skoene jeg har så lyst til å kjøpe meg, og som jeg kanskje må ut og bare se på en ekstra gang i løpet av uken
* Lukten av kaffe som sniker seg ut gjennom glipen i boksen, og som gjør det ekstra koselig inne på kjøkkenet
fredag 16. september 2011
Fredagshygge en septemberkveld
Fredag. Klokken er blitt såpass mye at det snart må kunne sies å være kveld, til tross for at solen fortsatt kan skimtes gjennom løvet på trærne utenfor vinduet. Te-lysene på bordet er tent, de andre i kollektivet er ute. Det er helt stille i leiligheten. På bordet står favorittkoppen med grønn te, og en ekstra smak av eple og kanel. Ved siden av en skål røde plommer. Små saftige fristelser, som gjerne vil spises. Over stolen inne på rommet henger et nystrøket blått skjørt, klart til å tas på før pikene drar av gårde til festligere selskapeligheter senere på kvelden. Inntil da er sofaen kveldens venn. Uken som flink student er over, og før helgens mange aktiviteter settes i gang, er noen late timer i sofakroken vel fortjent. Da er det også lov til å sette på en av ukens favorittartister. Teitur har sunget seg gjennom høyttalerne flere ganger de siste dagene, og skapt fin septemberstemning sammen med solen utenfor. Og det skal han få lov til å gjøre i kveld også..!
torsdag 15. september 2011
En liten høstsang
Det var en høst. En høst for noen få år tilbake. En stor sol på blå himmel, løvtrærne som nettopp hadde begynt å gyldne utenfor vinduene. En lukt av te, gamle tregulv og nystekte boller. Folkehøgskole. Føtter som allerede hadde funnet veien inn i et par ullsokker, lengselen etter å komme seg ut til alt det flotten utenfor. Og en sang. I utgangspunktet en liten utfordring, men like fult en sang. En sang som siden da alltid har minnet meg om høsten. En sang som har forblitt en av de mange tingene jeg liker så godt med disse fine ukene mot slutten av året. En sang som bidro til at jeg ble så glad i den fantastiske Eva Cassidy. Og en sang jeg ikke på noe vis hadde et forhold til fra tidligere, men som jeg nå i dag ikke ville vært foruten.
onsdag 14. september 2011
Små og fine på Blindern
Når solen skinner fra blå himmel, da gjør det sjelden noe at klokken er 08:00. I hvert fall ikke når man kan sitte høyt oppe over bakken i et mursteinsbygg på Blinden, med utsikt over alt det blå på himmelen og det grønne på bakken. Eller når man under en forelesning kan snike til seg et blikk på lysspillet under løvtrærne utenfor. Når klokken nærmer seg 12 og lunsjtid, og magen er mer opptatt av mat enn det hodet er opptatt av foreleseren.
Når man sammen med de mange flotte i kollokviegruppen kan sitte ute i solen og spise lunsj. Prate om alt som faller oss inn, til lukten av dagens kantinekaffe fra små og store pappkrus. Solen som varmer i ansiktet, mens tomme plasser på lesesalen venter på at flinke studenter skal komme tilbake igjen. Tilbake dit små og store vinduer leder sollyset inn på plassen din. Akkurat som for å minne om det flotte været utenfor. Ikke som en fristelse for å gå tidligere hjem. Heller som et løfte om en solrik belønning når lesedagen er over. Da man med god samvittighet kan pakke sammen tingene sine, og forlate bibliotekets lukter fra de mange bøkene. Bøker som fyller hyllene fra topp til bunn, og som gir meg smil om munnen hver gang jeg går forbi..!
tirsdag 13. september 2011
Tenk om det var litt slik
Når været ikke er mer enn litt sånn der, aldri får bestemt seg for hverken sol eller regn. Da må det vel være lov til å drømme litt. Tanker om fine ting, små gleder. Disse mange som får deg til å smile svakt for deg selv. Som får blodet til å bruse, som fyller hele sinnet med glade følelser. Som gjør at man vandrer lett på tå bortover veien, bare fordi det fint
Når huska der borte ved treet ser ensom og alene ut, så liten. Beina som får lyst til å springe bort og la alle tanker og bekymringer forsvinne mens føttene dingler. Vinden som rusker svakt i håret. Gresset som minner om solvarme dager. Dager der man kan sløve i alt det grønne, mens tankene maner frem herlige minner om alle de flotte menneskene rundt deg.
Når man kan rusle bortover veien og tenke på flotte høstdager som venter. På herlige opplevelser man ikke aner kommer til å hende. Eller når man etter en lang dag bare kan rusle rolig bortover veien, Glede seg til nok en koselig jentekveld med serier, te og jentesnakk med de andre i kollektivet. Tanker om tente lys, lukten av hjemmelagede og nystekte rundstykker, og alle de mange fine tingene som alltid venter på en hjemme i stua
mandag 12. september 2011
Kveldsregn
Det litt rart, når jeg tenker over det. Men det er kanskje slik det skal være..? På tross av lengre perioder med regn og vann, havner man med ett i situasjoner der regnet ikke oppleves som noe annet en fantastisk. For hvor koselig er det ikke, når mørket er kommet, å gå rundt ute i regnet. Tørr og varm, mens regnet trommer på paraplyen, vinden som rusker og buster til håret. Støvler som gjør at du kan plaske igjennom alle vanndammer du ser, uten å bli våt over hode, og som gir deg følelsen av å være en liten jente igjen. Alle lys som gir gjenskinn i den våte asfalten, og de mange lyktene som skaper lys og varme følelser der de lyser opp de mørke gatene. Og selv om det blåser slik at både skjerf, jakke og paraply til stadighet kommer helt ut av kontroll, så gjør det egentlig ingen ting. For snart er man hjemme igjen, gjemt bort inne i varmen. Borte fra regnets mange lyder og lukter. Fra gatenes duse lyktelys. Da gjør det ingen verdens ting om man blir litt våt. Det er heller da man nesten lengter ut igjen. Til mørket og stillheten ute. Til regnets behagelig tromming på asfalten og paraplyen over deg. Til de mange luktene, og tankenes tankeflukt.
søndag 11. september 2011
Litt fint, litt godt
Helgen så langt, kort oppsummert. Fordi det har vært så mange fine, og fordi det har vært litt godt også. Alt sammen
* Nyte en fredag med etterlengtet sol mens man spiser boller fra det fine bakeriet Deiglig med en stor kopp grønn te til
* himmelen som sakte blir til kveld, med skyer som ser ut som er blitt malt på i tynne, lange strøk. Som striper, med svake nyanser av rosa mens solen sakte går ned i horisonten
* hjemmekos med lillebror, masse popcorn og lange timer med film. Film vi aldri har sett tidligere
Foto |
* himmelen som sakte blir til kveld, med skyer som ser ut som er blitt malt på i tynne, lange strøk. Som striper, med svake nyanser av rosa mens solen sakte går ned i horisonten
* hjemmekos med lillebror, masse popcorn og lange timer med film. Film vi aldri har sett tidligere
* sitte opp til sent på kvelden og prate om alt som faller en inn, og vite at man kan sove så lenge man vil dagen etter
* sove i mor og fars store seng, som er mye større enn sin egen, og som har nyvasket sengetøy som lukter behagelig av såpe og skyllemiddel
* sitte inne ved kjøkkenbordet, drikke te, høre på radioen i bakgrunnen og løse kryssord, mens solen skinner inn gjennom kjøkkenvinduene og man venter på at lillebror skal stå opp
* sove i mor og fars store seng, som er mye større enn sin egen, og som har nyvasket sengetøy som lukter behagelig av såpe og skyllemiddel
Foto |
* tusle rundt i pysjen ekstra lenge, og virkelig nye at det er fridag
* være ute og gå rundt uten noe bestemt mål eller mening. Bare fordi det er sol, fordi det er lørdag, fordi vi har fri, fordi det noen ganger bare føles godt å gjøre slike ting
*rusle rundt i rosa, blomstrete skjørt som minner om at sommeren ikke var så alt for lenge siden
*spise m&m og bli skikkelig blå på tunga. Mye blåere enn lillebror, bare fordi han ikke vet hvordan man skal spise m&m
Foto |
* kunne sove passe lenge en søndag morgen, spise frokost foran tven mens man ser film og gleder seg til å skulle lage radio
* høre fine innslag og mye ny og fin musikk jeg aldri har ført før mens jeg tenker over hvor heldig jeg er som får lov til å lage radio - hvor jeg lærer en hel masse hver gang
* leke seg med muffins og glasur i mange forskjellige farger, som man kan ta med seg ut og spise på vei hjem til Skillebekk igjen
* å kunne sitte i sofaen og vite at resten av kollektivet snart kommer hjem, og at vi da skal spise vafler og kose oss sammen alle fire
* høre fine innslag og mye ny og fin musikk jeg aldri har ført før mens jeg tenker over hvor heldig jeg er som får lov til å lage radio - hvor jeg lærer en hel masse hver gang
* leke seg med muffins og glasur i mange forskjellige farger, som man kan ta med seg ut og spise på vei hjem til Skillebekk igjen
* å kunne sitte i sofaen og vite at resten av kollektivet snart kommer hjem, og at vi da skal spise vafler og kose oss sammen alle fire
Foto |
torsdag 8. september 2011
Endelig soldag
På tross av skiftende vær tidligere i uken, var jeg full av optimisme da jeg tittet ut gjennom vinduet tidligere i dag. Stor sol og skyfri himmel! Starten på dagen kunne nesten ikke blitt bedre. Endelig kom solen, etter dager med ustabilt vært og mye regnvann. Dermed ble det også ekstra koselig å kunne sette seg ned og bruke god tid på frokosten. Å kunne nyte en kopp hvit te i rosa prinsessekopp. Ekstra fint ble det også med dongeriskjørt, hvite ballerinasko - som tidvis nesten har blitt litt glemt i sommer og derfor ikke blitt brukt noe særlig, og ikke minst muligheten til endelig å kunne ta på meg yndlingsskjerfet igjen. Jeg klarte nemlig å glemme det igjen på Chateau Neuf forrige uke, men i går hadde det endelig blitt funnet igjen og brakt til kassen for mistet/funnet. Hurra, for en hverdagslykke!
Koselig ble det også å kunne sitte ute i solen, sammen med en venninne, og ikke gjøre annet enn å prate og kose seg i septembervarmen. Bare for å kunne skulke unna lesesalen litt, etter en uke med mange timer med hodet over pensumbøkene. Å kjenne solstrålene kille deg på nesen, mens man prater om alt som ikke har noe med studier å gjøre. Som å legge planer for kommende film- og vaffelkvelder, kafébesøk og å skulle dele nystekte og ferske boller. Da passer det sjelden bedre enn å kunne avslutte lesepausen med lunsj på det nye og koselig Deiglig. Å kunne spise fersk og godt brød, med masse god ost på. Fordi solen skinte utenfor, fordi man noen ganger trenger en ordentlig pause fra lesesalen, og fordi man en etterlengtet soldag har lov til å unne seg en ordentlig god lunsj..!
Torsdag har fra nå av blitt barneklubbdag, og med solen skinnende utenfor passet det perfekt å kunne løpe rundt på nyklippet plen. Å tulle og tøyse, kaste frisbee for så å kunne sette seg ned inne med sjokoladekjeks og kakao. Eller te da, for dem av oss som helst foretrekker det. Og når man noen timer senere på veien hjem kan komme opp fra t-banen, se en blå himmel strekke seg utover i alle retninger, så blå og fin som den ikke har vært på lenge. Mens den berømmelige såpeboblemannen lager store fine boble som svever over hodene våre. Da burde det være lov til å føle at soldagen har nådd sine mange forventninger! Og det er jo ikke dårlig, for det er jo slike høstdager vi liker å kunne kose oss med:)
Foto |
Foto |
onsdag 7. september 2011
Alle disse rare på himmelen der oppe
Morgen. Alarmen har ringt for å fortelle at det er på tide å stå opp. Fristende tanker om å bli liggende under dynen litt til farer igjennom hodet. Lite lysten på nok en dag med regn og stadig større vanndammer. Like vel klarer en på et vis å komme seg opp, men se: skinner solen utenfor, på tross av dystre tanker om våtere elementer. Kanskje ikke strålende sol, men den kan langt på vei skimtes mellom de grå skyene der oppe på himmelen. Med ett er både sinnet og humøret blitt mye lysere, og etter en koselig frokost er en mer enn klar nok til å starte dagen som flink student.
Men, som man fort får erfare i disse dager, er det spådd regn så er det spådd regn. Og da er sannsynligheten for at det kommer regn også ganske stor, selv om solen skinner tidligere på morgenen. For med ett åpner himmelens sluser seg så vann fosser ned. Regn i store mengder, som lager ringer i de store vanndammene som aldri rekker å tørke ordentlig ut. Med våte sko og med hodet bortgjemt så godt det lar seg gjøre under paraplyen tripper en av gårde, mens en forsøker å unngå de mange dammene langs fortauet og veien.
Med våte sko, jakke som henger til tørk og med håret fullt av krøller kan en endelig søke ly hjemme igjen. Og med pysjbukse, en kopp varm te og tente stearinlys gjør det egentlig ikke så mye at det regner likevel. Og det da det skjer. Etter å ha blitt dusjet i regnvann, selv under paraply, kommer plutselig solen frem igjen like etter at man har kommet inn igjen fra alt regnet. Rare greier. Og med kvelden fri og lite lysten på nok en overraskende regnskur, blir en sittende inne. Passe fornøyd med seg selv etter nok en dag med mange timer lesing. Og så med ett blinker det gjennom vinduet. Et lite, men lyst blink, etterfulgt av bulder og brak fra et sted lenger unna. Dette været altså, alle disse rare tingene på himmelen ser opp..
Foto |
Foto |
Foto |
tirsdag 6. september 2011
Høstsmaker
Når regnet høljer ned, aldri tar ordentlig slutt, da må jeg innrømme at jeg blir noe lei av alt dette våte. Da er det godt å komme inn i varmen igjen, tusle rundt i pysjbukse selv om det bare er tidlig kvelden. Krype opp i sofaen med en kopp te og nyte de herlige smakene av høst. Å spise store og saftige plommer, mens man venter på at dagens middag skal tine. Drikke grønn te med smak av eple og kanel, eller kanskje heller kose seg med den hvite teen med sommerlige smaker og lukter av bringebær. Å føle at gulrøttene på middagstallerkenen på magisk vis både er ekstra sprø og smakfulle, bare fordi det er blitt så høstlig ute. Og når kvelden kommer, telysene tennes og hele kollektivet samles etter en lang dag hvor alle er rundt omkring, da kan jeg glede meg til mors fremtidige og høstlige middager. Til å komme hjem til hjemmelaget lapskaus, som smaker ekstra godt og høstlige bare fordi det er mor som har laget den. Til å spise fårikål eller lage kjøttboller i brun saus, bare fordi det også på et vis hører høsten til. I hvert fall etter lange uker med grilling og annen lettere sommermat. Også vafler da, eller annet godt. For av en eller annen grunn våkner liksom bakegleden til livet igjen når høsten kommer. Lysten til å samle fine venner til koselige søndagskvelder med nystekte vafler og boller, til andre bakverk og nyprøvde bakegleder.
Foto |
mandag 5. september 2011
Usunn mandagskos
Foto |
søndag 4. september 2011
Innekos og uteregn
Foto |
Foto |
Abonner på:
Innlegg (Atom)