Like fint nå som alltid

Jeg blir aldri lei. Hverken å skrive om eller se. Om høsten, om fargene, om gledene. Den årstiden jeg gleder meg like mye til hvert år. Og nå som oktober er like om hjørnet, tar jeg stadig meg selv etter å speide etter fargene på løvet, på trærne, på bakken. En ubeskrivelig glede, som jeg ikke kan forstå hvor kommer i fra, men som jeg med stor takknemlighet tar i mot hver gang den dukker opp. Også i dag, hvor hele trappen opp til fysikkbygget på Blindern var kledd i røde, høstlige blader. Små rød og fine, som fikk smilet frem i fjeset. En liten glede på veien ned til Nova, like fin som alltid