Tiden går så innmari fort. Siden 2016 startet har jeg hatt en følelse av at ukene og månedene bare forsvinner. Det har vært både litt stressende, litt overveldende og gitt en passe følelse av kaos. Det fine med dette rushet er følelsen av at våren har løpt mot en, som om denne årstiden har hatt usedvanlig dårlig tid i år. Selv om jeg, av prinsipp, velger å anse mars som en vårmåned, er det ikke til å komme fra at den virkelig store følelsen av vår kommer med de første hestehovene. Jeg har vært helt i ekstase siden de første blomstene dukket opp like før påske. Og siden det har vært både solskinn, solbrillevær og ispinnevær de siste dagene (selv har jeg ikke spist is, men har likevel frydet meg hver gang jeg har gått forbi noen med en ispinne i hånden), ble våren og årets siste marsdag feiret med blomstrete kjole. Hei vår!