lørdag 23. februar 2013

Reiselysten: India...?

Noen ganger får jeg lyst til å gjøre som Mummipappa. Pakke kofferten og reise av sted. Langt av gårde, på oppdagelsestur til nye steder og land. Tenk så gøy det ville være å våkne opp på et helt nytt sted. Eller å kunne ha et slags Narniaskap, hvor man kunne reise fra sted til sted bare ved å gå gjennom skapet. 

En gang i fremtiden har jeg veldig lyst til å reise til Asia. Ikke bare et enkelte asiatisk land, men å besøke så mange forskjellige steder som mulig. Oppleve ulike kulturer, smaker, lukter, farger, mennesker og byer. 

Det stedet, eller landet, jeg kanskje har mest til å besøk er India. Uten at jeg kan si akkurat hvorfor, er det et land jeg på flere måter føler fascinasjon for. Et land med store forskjeller, men også et sted hvor jeg tror man kan oppleve store mengder av livsglede, engasjement og generøsitet. 
En gang har jeg lyst til å gjøre akkurat som Mummipappa. Pakke kofferten og reise langt, langt av gårde.

torsdag 21. februar 2013

En god venn


Når kvelden kommer, i lag med den litt dårlige samvittigheten over ikke å ha vært en så veldig flink student i dag, i lag med stoltheten over at man klarte å gå unna alt som heter mammutsalg, sammen med lengselen etter den bunken med bøker som man så veldig gjerne skulle kjøpt seg - da føles det fantastisk fint å kunne finne frem en god venn.

Egentlig burde det vært nesten stille. Og boken om Mummipappa burde vært byttet ut med en stor og tung pensumbok. Slik er det ikke. Jeg er nok falt litt inn i en slags feriemodus, enda det har vært lite ferie de siste dagene. Eller er det kanskje ferie det har vært? I disse dagene med litt lengre lunsjpauser enn ellers, og hvor dagene stort sett også har vært litt mindre effektive enn de kanskje burde ha vært.  

Likevel tenner jeg telys, finner frem et varmt pledd, setter radioen på i bakgrunnen, og nyter en kveld i Tove Janssons fabelaktige univers. På tur med den eventyrlige Mummipappa, og er plutselig ikke eldre enn noen få barneår igjen. 

Bildene er fra "Pappaen og havet"(1966)

fredag 15. februar 2013

tirsdag 12. februar 2013

Fabelaktig


"Fabelaktig"er et ord jeg bruker alt for sjeldent. Dette fantastiske ordet, med synonymer som eksepsjonell (nok et herlig, men også lite brukt ord), eventyrlig og makeløs (enda et lite brukt ord i min vante hverdag). 

Målet for resten av året: bli enda flinkere til å bruke fabelaktige, eksepsjonelle og makeløse ord om eventyrlige hendelser, personer og situasjoner som fortjener en slik herlig og enestående beskrivelse.

Det "fabelaktige" bildet ble funnet her

mandag 11. februar 2013

Street Art

  Noen, det vil si meg selv, kunne nesten ikke vært mer fornøyd. Det skulle egentlig være en bok som jeg skulle ønske meg til bursdagen min i mai. Men etter som det plutselig en dag, helt uventet, dukket opp en glemt konvolutt med en liten pengeseddel i, og siden det per i dag føles fryktelig lenge til mai, tok det ikke veldig lang tid før boken befant seg hjemme i to veldig lykkelige hender. Og for en lykke. Jeg blar og blar i den, finner stadig nye detaljer ved bildene, smiler fra øre til øre, og lar meg fascinere og glede. Gang på gang på gang.  
Bildene som her er hentet i fra boken er fotografert av Martin B. Aamundsen, Marthe Berit Mørck og Kalevkevad

mandag 4. februar 2013

Lykkerus

The first fall of snow is not only an event, it is a magical event. You go to bed in one kind of a world and wake up in another quite different, and if this is not enchantment then where is it to be found?
Full av glede og lykke. Dagen kunne ikke på noen måte startet bedre. En hvit by, med myke snøfjoner som dalte og dalte i flere timer. Å kunne gå rundt og kjenne følelsen av snø som kiler mot røde kinn og kald nese, fnugg som legger seg i det myke håret, og som gjør at håret blir fullt av krøller. Jeg tror ikke jeg har gjort annet enn å smile, hele dagen. Smile og smile, så jeg nesten ler litt av glede, stille for meg selv, mens jeg går bortover under alle de snødekte trærne oppe på Blindern. Trær som er tunge av nysnø, og som i noen øyeblikk gir meg lyst til å riste all snøen ned. Bare for å kunne stå under og kjenne den kalde snøen dekke hele meg, fra topp til tå. Tenk at det ikke skal mer til før hele dagen føles nesten perfekt! Jeg går rundt og nynner for meg selv. Er ikke egentlig "Vi tenner våre lykter" en litt julete sang? Likevel er det denne som faller inn i hodet mitt. 
Sneen dalte lett og fin, og strøk blidt mot ruten min
i morges da jeg drømte mot min pute.
Vi tok skjerf og votter på, hastet veldig med å gå,
snart var det tusen barnespor der ute.
En liten sang. En sang om snø, vintergleder og barnlig lykke. Akkurat slik har jeg følt det selv i hele dag. En barnlig lykke over alt det fine. Det hvite, magiske. 

søndag 3. februar 2013

Ord, helg og gleder

Friends Et av mange ord som oppsummerer noe av alt det fine som er hendt de siste dagene. Dager fulle av alle slags gleder og fine minner, og som tilsammen har utgjort en enda finere helg enn først ventet.