Når været

Når været et vekselsvis sol og regn. Når luften føles rå og våt og kald, før solen bryter frem og varmer behagelig i ansiktet. Når kvelden begynner å bli kjølig, og man lengter etter varme og lyse sommerkvelder. Det er da jeg får lyst til å legge meg ned på en brygge, se opp mot en himmel som sakte blir mørkere, hvor stjernene litt etter litt trer tydeligere frem, kjenne lukten av salt sjø og små, små bølger som får bryggen til å gynge, og tenke tanker som disse:

"Andrea drømte om himmelen, om man kunne ta på den, hvis man kom høyt nok opp, legge håndflatene mot det blå, om himmelen var kald som en skøytebane, strødd med stjerner, eller varm som en kokeplate."

Fra novellen Trosse (1997)

Lars Saabye Christensen

Det regner

Ingen lyd i verden er så god som lyden av stille sommerregn. Det er som om himmelen og luften og joden har blandet røster, og resultatet er at det suser en eneste fredelig molltone over verden. 

[...]  

En kan plukke blåbær glinsende bringebær til eget behov iført en plastikkregnfrakk. En kan kjenne det svale dryppet nedover nakken der dråpene har fått sitt lille stillferdige innpass, og etterhvert opplever en igjen sin barndoms glede over å være våt.

[...]

Det regner over dramatikere og poeter, over kål og korn, på prest og klokker Og alle ord står knusktørre i rekker og rader i alle bøker, og jeg vil gå ut fra dem alle sammen og inn i regnet igjen. 

Inger Hagerup, Det regner, 1947