fredag 29. november 2013

Fredag

red balls and an old radio
Jeg teller ned dagene til eksamene starter, 
ønsker at jeg hadde selskap av noen fargerike ballonger,
spiser kiwi til tungen blir sår, 
og klementiner så jeg nesten får vondt i magen,
jeg hører på radio
og danser for meg selv gjennom stuen.

Jeg drikker te fra en rosa kopp med Mummitrollet på,
har funnet frem en gammel film som jeg snart skal se
og forsøker å ikke tenke på de tingene som er blitt helt forsømt alle de timene jeg har tilbragt på lesesalen den siste uken. 

Jeg tenker på den adventskalenderen som jeg har så lyst på, men som jeg ennå ikke har fått meg til å kjøpe.

mandag 25. november 2013

Pauser midt i tiden

Pause
Noen ganger kunne jeg ønske at tiden kunne stoppes, bare for en liten stund. En stund hvor alle hverdagens tanker kunne legges til side, uten dårlig samvittighet. Særlig nå, en uke før eksamen. Siden tiden ikke kan stoppes, i hvert fall er det noe som ligger langt utenfor mine evner, forsøker jeg heller gjentatte ganger å legge alle studie- og eksamenstanker til side. Uten å bli stresset fordi jeg ikke er stresset noe som gjør meg stresset, på den måten blir det bare kaos alt sammen. Jeg forsøker å fortelle meg selv hvor flink jeg er til å ta en liten pause nå på kvelden, og forsøker å tillate meg selv å gjøre andre ting. Som å:

Lese noe helt annet enn pensumbøker. Kanskje den deiligste følelsen av alt. Å vite at jeg kan lese noe bare for min egen skyld. At ordene bare trenger å bety noe her og nå.

Gå små omveier på vei hjem. Kjenne novemberluften og de små minusgradene mot ansiktet. Høre på alle lydene rundt meg. Se bakken som sakte, sakte dekkes av et tynt lag av rim. En følelse av innestengthet som forsvinner. 

Lage små lister over alt jeg har lyst til å gjøre når siste eksamen er over. Alle bøkene jeg har lyst til å lese, alle filmene jeg har lyst til å se, alle små venninnetreff som skal gjøres før jul, alle julegaver som skal kjøpes og gis til de jeg er glad i. 

fredag 22. november 2013

Holding On

Det er litt tidlig. Typisk eksamensperiodetidlig, den tiden hvor man står opp litt tidligere enn ellers, klar for nye timer på lesesalen. Det er rart hvordan årets siste uker nærmer seg. Ikke så mye på grunn av eksamener som plutselig er der, nesten mer fordi det hele tiden blir mørkere ute. Slik ting blir så mye tidligere når man begynner å stå opp litt tidligere enn man vanligvis gjør. For å feire morgentimene litt, jeg har stor tro på at det gjør lesedagen litt bedre ved å gjøre morgenen litt ekstra koslig, tenner jeg stearinlysene på bordet. Det er lenge siden sist, oftest blir de kun tent på kvelden. I tillegg har jeg funnet frem en sang av jazzmusikeren Ellen Andrea Wang. Denne ene sangen som jeg blir mer og mer glad i for hver gang jeg hører den. Denne sangen som det føles helt riktig å starte denne fredagen med.

tirsdag 19. november 2013

Jeg er det dikt

088 - Dissipate
Jeg er det dikt som ingen skrev
Jeg er det alltid brente brev

Jeg er den ubetrådte sti
og tonen uten melodi.

Linjene er et utdrag fra et dikt av Inger Hagerup, Jeg er det dikt. Det dukket plutselig opp i hodet mitt. Ikke hele diktet, men disse fire versene. 

Hver gang jeg leser Jeg er det dikt river det litt i meg, i hele kroppen egentlig. Som om det er noe inne i meg selv, noe som vil ut, men som jeg ikke klarer å sette ord på. Klarer ikke finne ut av hva det er. Så leser jeg diktet en gang til, og en gang til etter det igjen. Så er alt rolig. Det er som om Hagerup får meg til å reagere på noe jeg ikke helt vet hva er, før hun på finurligvis gir et svar på denne tingen som jeg ikke finner ut av. 

Hvert semester sitter jeg med en følelse av at kroppen min vet noe jeg selv ikke vet. Kanskje er det derfor disse versene helt plutselig falt ned i hodet mitt, i tankene. For nå nærmer eksamen seg, fort. Tanker som spinner rundt i hodet mitt, noen ganger nesten uten av jeg vet det.

Nettene begynner å fylles av mindre søvn. Ikke fordi jeg tenker på noe spesielt, kroppen vil bare ikke sove. Som om den vet noe som jeg selv ikke vet, noe som utenfor min bevissthet, og som gjør at jeg ikke får sove. Denne ubevisste tanken.

Jeg syns det er rart, rart hvordan kropp og tanker kan leve så forskjellig. I hvert fall oppleves det slik noen ganger. Jeg funderer på om det er kroppen min eller tankene som plukket frem Hagerup igjen akkurat i dag. Kanskje var det en uro som måtte komme til bevissthet? 

Jeg er den stumme leppes bønn
Jeg er en ufødt kvinnes sønn,

en streng som ingen hånd har spent,
et bål som aldri er blitt tent. 

Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp
av jord og berg, av ånd og kropp!

Men intet svarer når jeg ber
Jeg er de ting som aldri skjer 

(Jeg gikk meg vil i skogene, 1939)

fredag 15. november 2013

God fredag!

morning tea
Oppkjøringen til høstens eksamener er kommet, og det er jammen meg også en liten forkjølelse. Jeg er heldigvis ikke så ofte forkjølet, eller syk generelt, men det er likevel kjedelig når baskeluskene tar tak i en. I et forsøk på å få det hele til å gli litt fortere over, har jeg tillatt meg selv å sove litt lenger akkurat i dag. Selv om det bare er fredag og jeg helt sikkert kunne fått litt mer ut av dagen ved å stå opp bittelitt tidligere. Likevel satser jeg på at det verste er over i løpet av helgen, og forsøker heller å gjøre denne morgenen litt hyggelig, midt oppe i rennene nese og sår hals. Denne morgenen har jeg derfor laget meg en stor kopp varm te, grønn te med jordbær, sammen med ristet brød med bringebærsyltetøy. Det er så godt med noe som er litt søtt når man er forkjølet. I det siste har jeg også funnet mange fine tekster i DUO, den digitale publikasjonssamlingen til universitetet i Oslo. Det er spennende, og ikke minst veldig motiverende, å lese tidligere studenters masteroppgaver. Om noen få år er det min egen oppgave som ligger der! Dessuten er det så mange interessante temaer som andre har skrevet om. Det er rett og sett en liten skattekiste, og et perfekt selskap til fredagsfrokosten. Håper dere alle får en fin dag! Min har i hvert fall ikke vært så ille hittil, til tross for gjentatte snufs.

torsdag 14. november 2013

Knapp i pose

Buttons Mammaen min samler på knapper. Hun har et relativt stort skrin, et skrin med mange små rom, og som er fullt av knapper i alle størrelser og farger. Mammaen min samler på knapper fordi hun strikker og syr ganske mye. Det betyr likevel ikke at jeg selv syns det er stor stas å få titte i mammas knappeskrin. Det nesten som å være en liten jente igjen.

Å titte på knapper i små hobbybutikker er alltid like spennende. Det er i slike øyeblikk jeg ønsker å være litt mer interessert i håndarbeid. Å ha en grunn til å gå rundt og se, velge ut egne favoritter blant de mange forskjellige, og med god grunn bære de med meg hjem i en liten papirpose. Denne spennende lille papirposen som knitrer der nede i vesken, som for en liten stund gjemmer bort de små runde skattene, og som gjør at det er like morsomt å ta dem frem fra posen igjen som det var å plukke dem ut blant alle knappene i butikken.
My button "painting"
Det hender jeg lurer på hvorfor knapper er så spennende. Kanskje er det likeve fordi knapper utgjør en slags pynt i seg selv, enten vi legger særlig merke til dem eller ikke. Ofte er det nettopp en knapp som kan få meg til å like et klesplagg, nettopp fordi det kanskje er den ene tingen som gjør akkurat det klesplagget litt unikt. Annerledes. Og det er også disse knappene som det er gøyest å få øye på. Knapper man ikke har sett før. 

Foreløpig har jeg ingen planer om å samle på mine egne knapper. Skulle det likevel være en lite hylle på veggen den dagen jeg for første gang kjøper meg mitt helt eget hjem, kan det likevel hende at samlemanien tar overhånd. Et lite norgesglass, fullt av små og store knapper i alle farger. Et glass som med alle sine farger kan få meg til å smile hver gang jeg ser det, og som inviterer til koselige stunder med hobbyverksted og "knapper ut over hele kjøkkenbordet".


søndag 10. november 2013

Frokost med Audrey

Noen søndager er det verdt å stå opp litt tidligere enn man egentlig må. Spesielt når man kan spise frokost i pysjamasen, i sofaen, med en mummitrolletkopp med varm te i, nystekte rundstykker som fortsatt er varme, og med Audrey Hepburn og George Peppard som eneste selskap. Håper dere alle får en nydelig søndag!


lørdag 9. november 2013