tirsdag 30. november 2010

Kalenderglede

Med tonene og stemmen til Solveig Slettahjell i bakgrunnen har årets adventskalender kommet til verden. Nå ligger det 24 røde hjerter, ferdig klippet ut og klare til å henges opp i vinduet i dagene som kommer, i småplukk-kurven min i skapet. Og jeg gleder meg en hel masse til å henge dem opp, en for hver dag, og se julegleden bli større og større for hvert hjerte som setter preg på adventstiden både her inne og der ute. 

Nå sitter jeg og planlegger ukens Sorgenfri-innslag. Prøver å finne et morsomt tema, eller flere, til søndagens lille anbefaler. Og kanskje vil det også dukke opp andre ting som kan brukes senere... :) 

Foto: papir-hobby.no

søndag 28. november 2010

Adventstid

Tiden går så utrolig fort! For bare litt siden var det ikke en gang november, og i dag er det første søndag i advent og bare noen få dager desember. Søndagen startet med snøstorm (i hvert fall nesten), adventsgudstjeneste med lys og barnekorsang og påfølgende juleverksted i kirken. Kjempe koselig! Jeg lagde både engler, et juletre, til-fra lapper på filthjerter og piperenser-hjerte med glitrende perler. På grunn av det forblåste været ble samtlige av kunstverkene donert til kirken - men ærlig talt, den trenger da litt julepynt den også! Etter å ha kavet meg gjennom snøstorm og kuldegrader på veien hjem, ble det kos og varme hjemme i stua med ullpledd, te og klementiner - mens lillebror etterhvert tok ansvar for middagen (jeg underholdt selvfølgelig med fjas, tull og sang. Hva ellers har man late storesøstre til?). I morgen er det nest siste samling med barnekoret før jul. Da må vi finne på noe litt koselig! Siden semesteret blir litt kort i år, får vi benytte de mulighetene vi har til litt ordentlig adventshygge;) 

Foto: kirken.no

torsdag 25. november 2010

og til slutt: God natt!

Jeg har så lenge jeg kan huske hatt en forkjærlighet for Disney, og jeg syns fortsatt det er like koselig å se igjen gamle klassikere! En av favorittene har fra første gang jeg så den vært filmen om den magiske Mary Poppins;) En film vi aldri fikk selv, men som like vel har betydd mye for meg. For hvem kunne ikke ønske seg en egen Mary Poppins som barn..? Flere av mine favorittsanger i Disneysammenheng er fra denne filmen. Jeg kan høre dem om og om igjen, og de er like magiske hver gang! Så, hvorfor ikke avslutte kvelden med to av dem;





onsdag 17. november 2010

Små koselige ting

Selv om det er kaldt og mørkt ute, betyr det på ingen måter at det ikke finnes små ting man kan glede seg over! Bare tenk så fin snøen er når den glitrer i lyset fra lyktestolpene, eller når en skygge farer over den hvite bakken hver gang noen går forbi. Tenk på den koselige lyden av føtter som knirker mot snøunderlaget, på hvor deilig det er å komme inn i varmen etterpå. Kjenne hvordan hele kroppen sakte, men sikkert får varmen i seg. Tenk på hvor koselig (og velfortjent) det er å sette seg ned med en kopp te/kaffe, og kjenne hvordan den varme drikken sprer hygge ut til hele deg. Tenk hvor mye kos et lite telys kan gi med en gang det er mørkt ute, hvor godt det er å pakke seg inn i et pledd når kvelden kommer og du kan puste ut etter en travel dag. Så får vi heller kle på oss litt ekstra, og hutre oss gjennom novembermørket - på vei til enda noen lange timer på lesesalen... 

Foto: vg.no / Camilla Halvorsen

mandag 15. november 2010

Tanker fra Blindern (et referat)

Det er så pent når snøen daler ned fra himmelen, virvler rundt i luften, nesten som den danser med vinden, i store hvite snøfiller, før den faller til bakken og blir liggende. Uansett hvor langt opp du prøver å se, ser du bare snø som virvler rundt i sitt eget bedagelige tempo. Nede på bakken legger de seg tett i tett. Asfalten og gresset blir stadig hvitere. Inne er det varmt og godt. Fra sidemannen dufter det godt fra en kopp kaffe. Jeg blir noen ganger litt ekstra tankefull når jeg ser ut på snøen som daler ned utenfor. Den ser så lett, men like vel så tung ut på en gang. Store hvite dotter, som om snøkrystallene febrilsk prøver å klamre seg fast i hverandre. Det blåser ikke så mye i dag, små snøkrystaller. I dag kan dere danse fritt, rundt og rundt, uten å bli ført videre og videre, borte før dere treffer bakken. Jeg får nesten lyst til å gå ut, svinge meg selv rundt og rundt under snøfallet. Jeg får lyst til å være liten igjen, til å lage engler i snøen, kjenne snøkrystallene smelte mot ansiktet, rekke tungen ut i jakten på å få tak i flest mulig snøkrystaller. Men i dag er jeg ikke liten. I dag må jeg sitte inne og lese. I dag er det kollokvie-dag, en uke før eksamen. Jeg må være flink nå. Så kan jeg heller leke etterpå. Og plutselig, uten å egentlig legge merke til det, er snøfillene erstattet med sol fra en lyseblå himmel. Alle skyer og snøkrystaller er borte. Solen varmer gjennom vinduet der vi sitter. Jeg får lyst på appelsin, eller kanskje en kopp te. Snøen glitrer der den ligger, som et teppe over den lille plassen utenfor SV-bygget. Over alt er det fotspor, fra flittige studenter som traver frem og tilbake under novembersolen. Jeg har ikke like lyst til å leke nå. Det er så fint å se på. Dessuten er det så godt og varmt, så koselig, der jeg sitter. På tross av bunker med notater og pensumbøker. Kanskje en annen gang, når snøfallet kommer tilbake, da kan jeg bli liten igjen og danse rundt i snøen. 

Foto: breogfjell.no

tirsdag 9. november 2010

Bibliotekshygge

Mens jeg satt på biblioteket og leste i dag begynte det å snø. Hvite, små, svevende snøflak som danset rundt og rundt i vinden før en lang, blåsfull ferd ned mot bakken endelig tok slutt (hvis de i det hele tatt kom så langt - uten å bli tatt av vinden). Rundt meg satt det folk med både kaffe- og tekopper, særlig luktet det peppermynte fra et ukjent sted i salen. Noen satt og spiste appelsiner/klementiner, nå og da knitret det i et matpapir. Det ble rett og slett ordentlig godstemning, på tross av hauger med bøker, pensum og timer med lesing. Det eneste som manglet var et pledd og en boks hjemmelagede pepperkaker. Og når jeg får slike opplevelser, da gleder jeg meg til jul! Til julegavehandel, gavepapir, silkebånd og gullstjerneklistremerker, snø ute, tente lys rundt omkring i stua, pepperkakelaging, nisse- og juletrepynting, julestjerne i kjøkkenvinduet, julegardiner med stjerner og nisser. Jeg kunne fortsatt nesten i det uendelige! Men først er det kanskje lurt å konsentrere seg litt mer om eksamen, som stadig kommer nærmere og nærmere i tid...  
Foto: ungmann.vgb.no

onsdag 3. november 2010

Det er første onsdag i november..

..Klokken beveger seg mot slaget 22 og Linda har krøpet opp i godstolen med rosa fleecepledd, fruktte og knekkebrød med servelat. Sistnevnte ikke så mye fordi jeg er sulten, mer fordi jeg er så fryktelig lysten på noe godt! I dag har jeg laget "sokketeater-film" - i forbindelse med et filmprosjekt vi har hatt i emnet Audiovisual Aesthetics. Kjempemoro! Dagens anbefaling etter dette er nok; kjeder du deg? Få med deg en venn eller to og lek dere med sokketeater! Det er jo bare supert, gøy og relativt kreativt;) Jeg har også, i regi av Radio Nova, vært på kurs i lytterkontakt med NRK-profil Kari Slaatsveen. Noe som både var gøy og spennende! Nå, med te og servelat-knekkebrød, sitter jeg og forbereder meg til morgendagens reportasje-oppdrag mens jeg venter på at klokken skal slå 22:05 (da begynner nemlig "Kveldsmat" på P1, med ingen andre enn nettopp Kari Slaatsveen). I morgen er det te det skal handle om, eller sagt med andre ord; Le Palais des Thés. La oss alle håpe det vil komme noe spennende ut av det!;D
Foto: oslopuls.aftenposten.no

tirsdag 2. november 2010

Når mørket kommer

Det er november. Allerede. Om én måned er det desember og vinter. Klokkene er stilt en time tilbake og dagen får stadig flere mørke timer. Da er det litt koselig å tenke på alle de fine tingene man kan gjøre mens mørket legger seg over land og strand. Noe av det koseliste jeg vet om er å se på alt lyset som lyser ut gjennom hvert et vindu, og som gir Oslo et drømmende og vakkert preg (på tross av at det ikke er så veldig miljøvennlig). I tillegg er det ekstra koselig å sitte inne med en kopp te og en god film når alt det ute er mørkt og bortgjemt. Eller å pakke seg inn i ull- eller fleacepledd når man kommer hjem, småkald og lysten på noe godt og varmende. 
Foto: tu.no