Hvitt til jul

Hvert eneste år ønsker jeg meg snø til julen, en hvit og vakker jul. Og med hvite trær og et tynt lag puddersnø som glitrer i lyset og solen, føles juledagen å være akkurat slik den skal være.

To i desember

To ting som hører til advent og jul og desember er Walt Disney og Tsjajkovskijs musikk til Nøtteknekkeren. Fantasia, fra 1940, kombinerer begge to. Jeg blir skikkelig glad hver gang jeg ser denne filmen! Her er det bare å nynne med på musikken og samtidig la seg henføre av den nydelige animasjonen. 

Advent

Lilla adventstulipaner
Pepperkakehjerter
Duftlys med lukt av kanel
Nisser i kjøleskapet
Hjemmestrikket adventskalender på veggen (den er bare til pynt, men fin er den likevel!)
Musikken til Nøtteknekkeren og andre adventsfavoritter
Englepynt i kjøkkenvinduet
Sende ut ønskelister og samtidig planlegge hva man vil gi til andre (det siste er på alle måter det morsomste)
Rydde bort høstens pensumlitteratur
For ikke å glemme: å glede seg til alt det fine som skal skje i desember

Feirer

Det fine ved at nok en eksamen er over: man kan unne seg litt kake og en ny bok med god samvittighet. Her skal det leses resten av kvelden! Noe helt annet enn pensum og skolebøker.

Morgenstund

Ingen sak å glede seg over morgenen og dagen som venter når solstråler lyser himmelen gul og rosa. Slik var i hvert fall usikten da jeg spiste frokost i dag tidlig. Og jammen ser det ut til at også morgendagen skal bli like fin. Det gjør tunge lesedager ganske mye lettere nå som gråvær og regn er estattet med sol. Med te og ullsokker i vesken gjør det heller ingenting at dagene nå blir litt kaldere. Jeg er forberedt.

Lesekveld

Tente stearinlys 
Te fra en Mummikopp
Varmt pledd 
Hjemmelaget sjokoladekake
Druer
Tankekart

Mye kan gjøres for at eksamenslesningen skal bli litt hyggeligere. Og ekstra fint blir det når man kan glede seg til litt serietitting etter at kveldens leseøkt er over.

Novemberutsikt

Jeg venter på advent, på desember, på snø. Med grå skyer og mørke trestammer like utenfor, er det nesten som om snøen allerede var kommet. Det eneste som mangler er litt snø på grenene. Med litt fantasi er det i hvert fall ikke vanskelig å se for seg en snøkledd gressplen like utenfor.

Murmurations

Når det er helt stille rundt meg, når alle sitter i dyp konsentrasjon over pensumbøker og oppgaveskriving, da tenker jeg på hvor herlig det må være å kunne fly. Fly høyt. Fly langt. Når jeg ikke orker lese å mer, lukker jeg øynene og ser for meg en hel flokk med fugler lette foran meg. Opp fra bakken flyr de, høyere og høyere.

Dolce

Det her er låten jeg har hørt omigjen og igjen hittil i dag, og flere ganger blir det sikkert videre i løpet av uken. Myke og fine toner som passer perfekt til litt grålig høstvær, like så mye som til frokostbordet.

Feiring

En godkjent måte å feire at høstens første (store) innlevering er i boks, er med en stor bukett blomster. Disse har holdt meg med selskap hele helgen, og står som et fargerikt fyrverkeri ved siden av radioen i stuehjørnet. 

Jeg tar på meg lilla gummistøvler i dag, så er jeg sikker på at jeg forblir tørr på føttene hele dagen, og med rosa ullsokker til å ha på lesesalen skal denne dagen vanskelig bli en blåmandag. Tjohei!

Minner

Du vet, når man gjør ting, ser ting, men så glemmer det igjen. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bedre klarte å huske alt mulig. I dag tittet jeg gjennom noen gamle bilder fra tidligere i år. Plutselig dukket det opp en glemt kveld, en rosa drøm, sammen med en hel masse minner fra nettopp denne kvelden. Ting vi sa, ting vi gjorde. Ting så fint, så fint, men som trengte bilder for å huskes. Bilder som frem til i dag var like glemt som alt det andre fine som hendte denne dagen. 

Samtidig er slik ting jeg gleder meg til, alltid. Til fine kvelder. Til minner som er glemt, men som plutselig en dag kommer tilbake igjen. Og jeg gleder meg til i fremtiden å finne flere glemte bilder, som alle har en historie eller to knyttet til seg.

Sett på Frogner

Det er visst mange måter å dekorere en mur på. Oppfordringen er dessverre, eller kanskje heldigvis, fulgt i særdeles liten grad. (Men de skal ha for forsøket)

To blikk bakover

Plutselig er det blitt siste uke i oktober. Jeg har litt ambivalente følelser for november måned, litt på grunn av eksamener og slikt. Samtidig er det også flere ting som jeg gleder meg til i ukene som kommer, for ikke å snakke om at jeg har begynt nedtellingen til advent! Jeg blir litt som et barn bare ved tanken. 

Med dager som blir mørkere, nå som vintertiden har skrudd klokkene vår bakover, dukket det tilfeldigvis - og på ganske gledeligvis - opp noen bilder fra i sommer. Hils på prinsesse lyktestolpe:

Barnet i meg gjorde et hopp da jeg gikk forbi denne en sommerkveld. Det ser jo virkelig ut som et diadem, nesten ala en Disneyprinsesse. Lykten er en del av en port inn til en privat hage. Tenk å ha denne i hagen sin! 

En annen gøy sak som dukket opp på en Frognertur, er denne saken her: 

Jeg håper det er med vilje, og ikke tilfeldig - spillet mellom det sorte og hvite. Gøy er det uansett. Jeg har, selvsagt, for lengst diktet opp at det er særdeles kreative eller humoristiske mennesker som bor der. For, man kan jo aldri vite.

Se ut på høsten

Noen ganger har jeg lyst til å være som et barn igjen, noen ganger om høsten.
Å stå med nesen helt inntil vinduet. Kjenne vinduet kaldt mot nesen. Pusten som lager duggroser, som gjør det klare glasset uklart og tåkete. 
Å stå helt, helt inntil, være på innsiden, men likevel føle at man nesten er der ute. Der ute hvor det blåser, hvor det kanskje regner, hvor fargene står i kontrast til høstens gråvær. 
Å stå helt inntil, stille. Kjenne kroppen bli kald av de kalde glasset. Ta på seg ullsokker og ekstra med tøy, bare for å kunne stå der litt til. Helt inntil, inne og nesten ute. Med kulde på den ene siden og varmen innefra på den andre. 
Å observere, alt der ute, uten å delta. Som en film som jeg filmer helt selv, her og nå. 
Så mange kontraster på en gang.  

Mandag i oktober

Titte ut av vinduet, se gult løv danse i vinden, så veldig vakkert, jeg blir aldri lei av å se.
Bakken dekket av løv, lyden av føtter som går bortover veien, hele verden farget av høsten, både på bakken og på trærne over hodet.
Kastanjer faller til bakken, nøtter ligger fine og runde og blanke i veikanten, man behøver bare å strekke hånden ut i luften for å plukke.
Jeg vil plukke en kvist, ta fargene med meg inn, der blomster står i vaser som en kontrast til høsten utenfor. 
Ullsokker varmer på føttene, telys skinner i vinduskarmen, skaper gjenskinn i glasset, pledd man kan pakke seg godt inn i. 
En liten bit mørk sjokolade, jeg tenker: kan slikt noen gang smake bedre enn en høstkveld? 

Fredag

Den siste uken har forkjølelse og ørebetennelse gjort hverdagen ganske mye roligere enn jeg først hadde planlagt. Likevel føles det godt å tenke at det er helg blitt. Da kjennes det på en måte litt greiere at alt går litt saktere. Dessuten hjelper det så klart at fredager ofte blir en veldig fin dag, også i dag. Jeg har i dag vært på jakt etter en pensumbok som jeg har drøyd litt med å kjøpe. Det gjør av en grunn litt ekstra vondt å kjøpe de dyreste bøkene. Uheldigvis var bokhandelen utsolgt, og boken var heller ikke tilgjengelig andre steder i Oslo. Bokkjøp ble, med andre ord, ikke helt som planlagt, men hva gjør det når man finner et mummitroll i stedet?

Det var litt tilfeldig at jeg fant hyllen med Mummitrollet på. Gleden var derimot stor likevel.

Jeg kan ikke huske å noen gang ha lest tegneseriene, som det jo finnes ganske mange av. Tove Jansson hadde jo ukentlige avisstriper i 7 år, før hennes bror tok over arbeidet med tegneserien, så vi snakker jo om en liten mengde. For meg har det likevel alltid handlet om bøkene. Tegneserieboken er det første heftet av i hvert fall fem bøker, og resten står selvsagt nå oppført på årets juleønskeliste. 


Selv om forkjølelsen nesten er over nå, bruker jeg den fremdeles som unnskyldning for å drikke noen ekstra kopper med te i løpet av dagen. De siste dagene har det stort sett vært en rooibos-te med blåbær. Jeg er ikke så glad i rød te, egentlig, men med rett aroma er det ganske godt likevel, og rød te med blåbær er og blir en av mange favoritter.

For å gjøre dagen ekstra fin har jeg pyntet meg med et nytt skjerf. Det har tidvis nesten vært litt for varmt for skjerfbruk i dag, men nettopp-vært-skikkelig-forkjøla-på-vei-til-å-bli-frisk som jeg er, har jeg gjort en innsats for å pakke meg litt inn likevel.

Jeg har forresten laget pannekaker med litt kanel i røren i dag. NAM! Det er faktisk litt merkelig at jeg ikke har forsøkt det før. Heldigvis finnes det alltid en dag for å prøve noe nytt, og pannekaker med kanel skal definitivt gjøres flere ganger.