Vinterhvitt like utenfor

En søndagskveld

Det er søndag kveld, 4. søndag i advent, bare noen dager igjen til jul. Ute dekker et lite hvitt snølag bakken, og minusgradene har krøpet ned til -10. På kjøkkenbekken ligger marsipanrullen og diverse søtsaker, klar til morgendagens kreative forming, sjokoladekledning og annen søtlig pynt. Et lite grønt rom lyses opp av syv små lys. Ved vinduet henger det to stk (nesten) nystrøkne gardiner og rammer inn 20 pepperkaker med glasurpynt, sølvkuler og røde bånd. Det er nesten helt stille denne søndags kvelden. Blafringen fra lysene lager koselig skygger i rommet og gjør sitt for at en på magisk vis får ro i sjelen.

Snø, snø, strålende snøÜ

…..Mens han hoppet slik opp og ned, tok det til å summe noe inni hodet hans, og det lød som en god liten stubb. Det var en liten sang om snøværet :

Det snør, det snør,
tiddeli bom.
Det er det det gjør
tiddeli bom.
Nå snør det mye mer enn før
tiddeli bom og tuttemei tu.

Så kaldt det er,
tiddeli bom.
Jeg kjenner det her -
tiddeli bom,
kjenner det på mine tær,
tiddeli bom – og huttemei tu.

”Det var det,” sa Ole Brumm til seg selv. ”Og nå vil jeg ganske enkelt gå hjem og se hvor mange klokken er, og kanskje vil jeg ta et skjerf rundt halsen, og så vil jeg gå til Tussi og synge sangen min for ham.” (les resten av historien?)

Aktivitetskalender

Noen av oss er jo litt mer aktive enn andre, så hvorfor ikke kombinere dette med 24 gode handlinger? 1 lapp med en liten koselig utfordring for hver dag adventstiden gjennom. Kanskje er det også ekstra koselig om man er flere om det, og at dere har det som et felles mål dag for dag. Det skal jo tross alt være en koselig og hyggelig greie! Så hva med å smile og si "Hei" til 5 fremmede mennesker i løpet av dagen? Eller hva med å gi minst 1 fremmed menneske et kompliment mens du sitter på bussen/banen? Eller kanskje kjøpe en kaffe til en av uteliggerne rundt omkring i Oslo`s gater? Julen skal jo egentlig handle om samhold og kjærlighet, så hvorfor ikke gi litt til andre nå i dagene som kommer før jul?=)

Røde hjerter

Denne ideen kommer faktisk fra vår alles Tora Lalim, som hver dag frem til juleferien i fjor hang opp et rødt papirhjerte i et av stuevinduene på Herregården. Ekstra koselig blir det selvfølgelig om man lager 24 ruter i vinduet med rød tape eller snøspray slik at hvert hjerte får ”sin” rute. Hjertene kan både skrives og pyntes på, eller de kan være helt blanke. Det eneste du trenger et litt rødt papir/ark, en blyant til å tegne hjertene med, en saks og tilslutt litt tape til å feste dem i vinduet med. Når julen er over for i år kan alle hjertene legges i en eske eller en perm og legges bort til neste år igjen. Snakk om koselig gjenbrukskalender!

Alternative adventskalendere?

Nå nærmer det seg fort advent, og med den følger det ofte diverse varianter av adventskalendere. Tidligere har jeg aldri tenkt så mye over disse kalenderne, men i det siste har likevel noen tanker fått sneket seg inn i min lille tankeverden. Alle disse variantene av kalendere med masser av unødvendig emballasje. Og det eneste formålet med dem er at vi skal få en liten sjokolade bit eller annet godt hver dag frem til julaften. Hvorfor ikke da gjøre noe helt annet, som er mye koseligere og mye mer miljøvennlig?! Vi ble spurt her hjemme også om vi ville ha adventskalendere i år, men av en eller annen grunn så jeg liksom ikke vitsen med det. I stedet for kom jeg på noen andre ting man kan gjøre for at ventetiden frem mot jul skal bli enda koseligere i år, selv uten den daglige sjokoladen. Her er et lite tips (og flere kommer) til hva man kan gjøre, men det er jo helt klart enda morsommere om man tenker litt selv og er litt kreativ. Man kan nemlig gjøre mye ut av en liten ventekalender! Dessuten er det mye koseligere om man har laget den selv!

Pepperkakehjerter:

Det er vel ikke en ukjent sak at flere norske hjem årlig henger opp pyntede pepperkakehjerter, pepperkakemenn og pepperkakekoner. Hvorfor ikke da henge opp et lite hjerte eller andre figurer hver dag? Kakene kan festes med røde eller lilla bånd, og egner seg ypperlig i vinduet på kjøkkenet eller stuen. En mulighet er også å henge dem i litt forskjellige høyder, så får man et flott pepperkakevindu! Det eneste man trenger er litt pepperkakedeig, en hjerteform, bånd til å henge dem opp med og glasur til å skrive dager og pynte med!

1. november?

Det er noen ting som ikke helt skjønner at det allerede er blitt november, og som fortsatt tviholder på alt som kan forbindes med liv. Slik ser det i hvert fall ut om man titter ut i verandakassen vår. Der står sommerens roser i (nesten full-) blomst, og gjør det de kan for å skape litt hygge på senhøsten. Og bak der igjen står det som for litt siden minnet mer om en løvskog, nå bestående av ikke annet enn en masse nakne trær med noen visne, brune blader her og der. Så får vi bare håpe at rosene trives også en tid i november, før de visner helt for året og ikke kommer tilbake før nærmere sommeren! Uansett, koslig er det:)

Et lite bilde fra mobilens minne

I høstmodus en tirsdag kveld

Det er nesten litt vanskelig å beskrive hvor glad jeg er i høsten, men en ting er sikkert:
Når morgensolen kommer og hele bakken glitrer av vanndråper og dugg, når rognebærtrærne begynner å bli tunge og fulle av bær og det nesten glitrer i bladene i høstsolen, når man må begynne å kle på seg for å kunne sitte ute i solen med en varm kopp te og en god bok, når alle bladene begynner å ikle seg alle høstens farger - sakte, men sikkert, når teen smaker best med en liten dæsj med honning, når luften får en kald, frisk "smak" når man er ute og går og når solen varmer akkurat passe mye i ryggen - DA er nesten verden rett og slett bare herlig! I hvert fall den lille verden jeg selv lever i...

Tatt på senga

Tro det eller ei, men det skal faktisk ikke alltid så mye til før frøkna blir tatt skikkelig på senga, og i dag var det nok med en liten svipptur innom NRK1 - der bilder fra Yellowstone National Park florerte over skjermen. Så utrolig vakkert! Tenk å kunne oppleve noe slikt, stå på sletta der inne og bare SE utover på fjell, himmel, dyr og jeg vet nesten ikke hva! Bare tenk opplevelsen av å stå på en slik slette og se, høre og føle hvordan naturen bokstaveligtalt bare lever rundt deg! Litt annerledes enn de bortgjemte livene vi lever her, pakket inn i hvert vårt hus - totalt oppslukt av alle slags elektroniske duppeditter...

Med brask og bram - og litt hemmelig (enda)

Joda - her starter vi med brask og bram! (Og litt i hemmelighet siden det for minuttet ikke er særlig offisielt). Etter ett år med blogging må jeg nesten innrømme at jeg savner denne enkle måten å få ut en hel masse ord på. Likevel er det ikke ordenes skyld at denne bloggen nå ser dagens lys (og det er forsåvidt heller ikke mine daglige ettåringsmål som er menyen) Tanken er heller at min lille omverden skal få muligheten til å danne seg et lite bilde av alt det som surrer rundt inne i hodet mitt. Dessuten får jeg her muligheten til å dele alle de bildene jeg måtte komme over på min vei, mimre litt over "gamle" minner og kanskje att på til fortelle en liten smule om det som måtte skje meg i mitt lille, uforutsette liv. Så får vi heller se hvor det hele flyter, når høsten går sin gang og Linda sin lille verden får fri flyt gjennom de endeløse timer

bilde: Et lite stykke Norge! Fint, vakkert, dramatisk, drømmende og på en slags måte - beroligende å bare se på - drømme seg bort og bare være litt fjern i en ellers "tilstedeværende" hverdag