Det er nesten litt vanskelig å beskrive hvor glad jeg er i høsten, men en ting er sikkert:
Når morgensolen kommer og hele bakken glitrer av vanndråper og dugg, når rognebærtrærne begynner å bli tunge og fulle av bær og det nesten glitrer i bladene i høstsolen, når man må begynne å kle på seg for å kunne sitte ute i solen med en varm kopp te og en god bok, når alle bladene begynner å ikle seg alle høstens farger - sakte, men sikkert, når teen smaker best med en liten dæsj med honning, når luften får en kald, frisk "smak" når man er ute og går og når solen varmer akkurat passe mye i ryggen - DA er nesten verden rett og slett bare herlig! I hvert fall den lille verden jeg selv lever i...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar