søndag 27. desember 2015

mandag 21. desember 2015

torsdag 17. desember 2015

Før det ble hvitt, og så sort igjen


I dag morges var bakken hvit av snø utenfor vinduet mitt. Det var fint! Den myke snøen under føttene på vei til trikken. Følelsen av lunhet og jul som snøen bidro med. Før snøen kom var det bare frost, hvit rim på asfalt, trær og gress. Nå er det bare vått og mørkt igjen. Mørkt og vått av regnvann. Bildet over er fra forrige uke en gang. En kveld før hvit rim la seg på omgivelsene. Da var det fremdeles gule blader på treet, gyldne blad i lyset fra luktestolpene. Nå i kveld er det enda færre blader igjen.

tirsdag 8. desember 2015

Fem fine

Noe av det fineste jeg vet, er kombinasjonen av gamle, flotte bygg, kunst og bøker. Akkurat som disse bibliotekene, som bare er fem av veldig mange flotte bibliotek rundt omkring i verden.

Det tjekkiske nasjonalbiblioteket, grunnlagt i 1777. Selve salen er fra 1722.
https://en.wikipedia.org/wiki/National_Library_of_the_Czech_Republic#/media/File:Clementinum_library.jpg

Det kongelige biblioteket i El Escoral. Slottet, som biblioteket er en del av, var ferdig i 1584.
https://en.wikipedia.org/wiki/El_Escorial

Det teologiske biblioteket i Strahov, Praha. Selve biblioteket er fra 1679, mens dekorasjonene og maleriene er fra 1720-tallet.
https://en.wikipedia.org/wiki/Strahov_Monastery

Det juridiske biblioteket i München, fra andre halvdel av 1800-tallet.
http://bookriot.com/2013/04/15/a-ludicrously-luxurious-law-library/

Biblioteket i Sankt Florian. Biblioteket ble påbegynt i 1744
http://www.stift-st-florian.at/en/monastery-st-florian/monastery-library.html#C

søndag 6. desember 2015

Advent



Jeg kan ikke få si det nok ganger: jeg elsker adventstiden. Julepyntede gater, julemusikk, smaken av pepperkaker, planleggingen av julegaver, skrive julekort, gå på julekonserter. I mangel av adventspynt og adventslys har jeg gått til innkjøp av en bukett lilla roser. Kanskje ikke den vanligste adventspryden, men blomstene er i hvert fall lilla. Og sammen med telys og hjerteformede pepperkaker, blir det ganske riktig stemning likevel. 

 I år har jeg vært så heldig å få tekalender. Jeg kan nesten ikke huske sist jeg hadde en ordentlig adventskalender, men det er skikkelig stas å ha det. Jeg åpner den lille røde esken hver morgen til frokost. Lenger enn det klarer jeg ikke vente. Det er så fint det øyeblikket da man åpner esken og kan snuse på teen som gjemmer seg inni.

Jeg har også begynt å besøke biblioteket ganske aktivt igjen. Og det kjennes så fint, så fint! Jeg tok et fag om 1800-tallsromanen denne høsten, og selv om det har vært veldig gøy å lese flere 1800-tallsromaner, er det også veldig fint å kunne lese akkurat det jeg vil.

tirsdag 24. november 2015

Når hvitt blir grått


Det var så fint i helgen, nesten hvitt. Hvitt av rim, som et lite løfte om snø. Jeg har stort sett holdt meg inne i dag. Varm og i ly for regnet. Ingenting har vært hvitt, men grått. Selv om jeg som oftest liker lyden av regn som trommer mot vinduet, regn som plasker ned utenfor, er det litt kjedelig med regn i slutten av november. Alt blir enda mørkere. Jeg venter allerede. På kuldegrader og gress som fryser i kulden. Og kanskje et nytt lite løfte om at vinteren snart er på vei. 

søndag 22. november 2015

Venter på advent


Jeg må bare si det: jeg gleder meg skikkelig til advent! Bare lukten av appelsiner og mandariner er nok til at adventstiden dukker opp i hodet mitt. Spesielt nå som trærne er uten blader, og ullsokker er det første jeg finner frem når jeg kommer hjem. 

For meg er advent nettopp tiden da mandarinkonsumet virkelig setter inn (selv om jeg allerede har smakt litt på dem). For meg er advent julemusikk og daglig lytting til Nøtteknekkeren (nei, jeg blir faktisk ikke lei den musikken. Men så kan jeg heller ikke lytte til den uten å få massive assosiasjoner til advent og jul). Advent er å glede seg til snø, til å handler julegaver (som jeg overhodet ikke stresser med). Advent er kalenderserier på barne-tv, og å glede seg til julefeiring og late, mette dager sammen med familien. I år har gjengen på skrivestua også avtalt at vi skal ha pakkekalender. Hurra! Jeg tror ikke jeg har vært med på pakkekalender siden barneskolen, og det fryktelig lenge siden. 

Men før adventstiden kommer, skal jeg skrive en eksamen, kanskje den siste eksamenen jeg skal skrive. Det er faktisk både vemodig og litt rart. Ikke fordi eksamener er så veldig gøy, men fordi det virkelig understreker at studietiden nærmer seg en slutt. En tid med masse fine minner, og nye bekjentskaper. En tid med lange morgener, og sene kvelder på lesesalen når en ny skoleeksamen nærmet seg. En tid med altfor lange lunsjpauser. Det er så fint å vite at jeg kan se tilbake til fine og minnerike studieår, og samtidig vite at minnene kan bli enda flere det siste halvåret som student.  

torsdag 19. november 2015

Med lånehund på tur


Jeg så lyst, så lyst. Så veldig lyst på et lite vesen. Et varmt lite vesen med pels. Broren min og jeg vokste opp med marsvin. Tre små dyr, med masse personlighet og selskapelighet. Det siste halvåret har jeg virkelig kjent på savnet etter en liten pelskledd venn. Da gjorde det veldig godt å bli invitert med til foreningen for omplassering av dyr, helt sør i Oslo. Å få lov til å leke seg med en liten, lubben tass, sammen med to flotte studievenninner, og vite at besøket var like godt for hunden som for meg. Jeg håper han har fått seg et godt hjem neste gang jeg tar meg tid til å reise ut dit. Som trøst skal jeg besøke kattepusene. Det fikk vi nemlig ikke gjort den første gangen.   

tirsdag 17. november 2015

Den raske tiden


Det er rart hvordan tiden går. Dagene går så fort, så fort. Noe som hendte bare for litt siden, blir plutselig til noe som hendte for flere uker tilbake. Også sier man det igjen og igjen, at tiden går så fort. Jeg har så lyst til å bli flinkere til å ta meg tid til å gjøre fine ting. Bli flinkere til å nyte nuet. Bli flinkere til å bare være. Bli flinkere til å treffe fine mennesker, spesielt de jeg ikke ser så ofte. Fordi jeg står her og føler at tiden bare går og går. Uten å ta meg ordentlig tid til nyte det som skjer, til å ta pauser fra hverdagen, til å være litt raus med mine egne behov. 

Her om dagen stoppet jeg opp på veien hjem. Stod stille i mørket, alene, og så solen forsvinne bak ås og skog og hus. Og det var skikkelig fint. På mange måter føltes det som om det bare var meg i hele verden, for et lite øyeblikk. Det var bare meg, og solnedgangen. Egentlig bare noen få korte minutter, men der og da en pause fra alt annet.

mandag 19. oktober 2015

Synet av høst

For en liten stund tilbake, var jeg og min bror på hyttetur sammen. Det så slik her ut:

Fargede blader på trappen utenfor, i rødt og gult og oransje. Trær i gult og brunt som speilet seg i det stille vannet. Tuer med røde tyttebær. Jeg elsker høsten. Elsker fargene, luktene. Stemningen. Alt som sakte forandrer seg, omgivelsene som stille forvandles fra høst til vinter. Slik det skjer, hvert eneste år, uansett hvordan sommeren har vært, uansett hvordan vinteren kommer til å bli. 

søndag 20. september 2015

En smak av høst

Jeg kjenner jeg blir helt lykkelig når de norske eplene dukker opp i butikken. Lukten som sprer seg i rommet, en helt egen lukt som andre epler ikke har. En helt egen smak, en smak som andre epler ikke har. 

Det er så fint å speide etter eplehager og trær fulle av epler nå om høsten. Fordi det gir så fine assosiasjoner og minner. Og fordi et epletre umiddelbart får meg til å glede meg enda mer til kvelder med varm drikke, telys og pledd. Skikkelige høstkvelder, med andre ord.

lørdag 19. september 2015

Kulturnatt

Forrige uke benyttet jeg meg av Oslo kulturnatt til å besøke Nasjonalgalleriet. Det var et gledelig gjensyn, og det meste av samlingen hadde jeg fullstendig glemt fra tidligere besøk. Rundt i de forskjellige salene stod det klassiske musikere og spilte, og over alt vrimlet det av mennesker som man sjelden møter på museumsbesøk ellers. Etter å ha vandret rundt på Nasjonalgalleriet i litt mer enn en time, gikk jeg videre til Kunstindustrimuseet. De har i hele sommer hatt en visning med platecovere gjennom tidene, en utstilling jeg hadde veldig lyst til å se. Siden det var siste visningshelg i forrige uke, passet det perfekt å gå innom i løpet av kulturnatten. 
Samlingen var delt inn etter både musikkategorier, ulike temaer på selve omslagene og etter tiår. Særlig var det interessant hvordan ulike sjangre har hatt sine bestemte konvensjoner for designet av omslagene. 


















I tillegg til plateomslagene, var det også utstilt platespillere fra ulike tiår. Disse er av den mer moderne typen, men sjarmerende er de likevel fullt og helt.



















Den fineste var likevel dette gamle kabinettet, med både radio og platespiller.



















Jeg har aldri vært spesielt flink til å benytte meg av alt det spennende som skjer kulturnatten, og heller ikke i år rakk jeg innom mer enn to steder. Heldigvis for meg er to kulturbesøk bedre enn ingen :)

tirsdag 1. september 2015

Hjemmedag


Til tross for en tidlig dag i uken, og en tidlig uke i semesteret, endte det med en rolig hjemmedag i dag etter forelesning tidlig på morgenen. Og selv om dagen ble litt mindre effektiv enn den kanskje ville ha vært om jeg hadde jobbet på lesesalen, ble det ganske fint med hvit te, nye og lyserosa blomster, og lyden av regnet utenfor.  

torsdag 27. august 2015

Når været

Moon Over My House

Når været et vekselsvis sol og regn. Når luften føles rå og våt og kald, før solen bryter frem og varmer behagelig i ansiktet. Når kvelden begynner å bli kjølig, og man lengter etter varme og lyse sommerkvelder. Det er da jeg får lyst til å legge meg ned på en brygge, se opp mot en himmel som sakte blir mørkere, hvor stjernene litt etter litt trer tydeligere frem, kjenne lukten av salt sjø og små, små bølger som får bryggen til å gynge, og tenke tanker som disse:

"Andrea drømte om himmelen, om man kunne ta på den, hvis man kom høyt nok opp, legge håndflatene mot det blå, om himmelen var kald som en skøytebane, strødd med stjerner, eller varm som en kokeplate."


Fra novellen Trosse (1997)
Lars Saabye Christensen

tirsdag 4. august 2015

Det regner

warm rain
Ingen lyd i verden er så god som lyden av stille sommerregn. Det er som om himmelen og luften og joden har blandet røster, og resultatet er at det suser en eneste fredelig molltone over verden. 

[...]  

En kan plukke blåbær glinsende bringebær til eget behov iført en plastikkregnfrakk. En kan kjenne det svale dryppet nedover nakken der dråpene har fått sitt lille stillferdige innpass, og etterhvert opplever en igjen sin barndoms glede over å være våt.

[...]

Det regner over dramatikere og poeter, over kål og korn, på prest og klokker Og alle ord står knusktørre i rekker og rader i alle bøker, og jeg vil gå ut fra dem alle sammen og inn i regnet igjen. 


Inger Hagerup, Det regner, 1947

søndag 5. juli 2015

Nye farger inn i stua


Stua har nylig fått besøk av pompoms i tre forskjellige farger. 
Fordi bare tanken på pompoms får meg til å smile. Fordi tanken på pompoms gir assosiasjoner til selskapeligheter og fine sammenkomster med folk man er glad i. Fordi det er gøy. Fordi det er sommer. 

Foreløpig mangler jeg fiskesnøre, men så fort det er i orden skal nykommerne få komme opp. Jeg gleder meg masse! Foreløpig gjør de nytte som bordpynt, og fungerer fint som det også.

tirsdag 23. juni 2015

i går

Reflejando personas
Regn som trommer på grønne blader.
Regn som trommer på den sorte paraplyen over meg.
Regndråper som danser over asfalten.

Lukten av våt asfalt, og like etter: solen som varmer i ansiktet.
Små vannpytter blir fort mindre. Etter en stund er de helt borte.

mandag 22. juni 2015

MerFint

 Jeg har alltid, så lenge jeg kan huske, vært glad i biblioteker. I stemningen, lukten av bøker. Å kunne gå på spennende oppdagelsesferder langs med bokreolene og oppdage nye forfattere og romaner jeg tidligere ikke har hørt om. Det litt triste med å levere tilbake en roman jeg likte skikkelig godt, og samtidig bære på en glede om at noen andre ganske snart kommer til å lese akkurat samme boken - og kanskje like den like godt som jeg selv gjorde. 

Nylig åpnet biblioteket på Majorstua i ny drakt. Biblioteket er både pusset opp og blitt et såkalt meråpent bibliotek. Jeg digger det! Muligheten til å være på biblioteket når som helst på dagen (i tidsrommet 7-23), akkurat når det passer meg. Jeg har såklart testet det ut, og det å tilbringe en grå og litt kald sommerkveld på biblioteket var slett ikke en dårlig opplevelse. 

Biblioteket var nesten tomt, noe som passet meg ganske bra. Etter å ha levert fra meg en bunke utleste bøker, fant jeg for anledningen en novellesamling av Lars Saabye Christensen (Den misunnelige frisøren) og slo meg ned i selveste fortellekroken. 
Like ved satt denne skjønne skapningen og fulgte med på det som foregikk rundt omkring i lokalet.
Det nyoppussede biblioteket er blitt skikkelig fargerikt (jeg har selvsagt vært på rundtur for å betrakte alt det nye).  I midten av det hele er det satt frem bord med stoler i blått og gult og lilla.
Fra avdelingen for ungdomslitteratur skimtes røde bord og stoler blant turkise og gule vegger. 
 
Utenfor toalettene er det pyntet med bilder fra forskjellige byer rundt omkring i verden.
Ingen sak å drømme seg bort når man er omgitt av farger på alle kanter. Selv ble jeg i hvert fall i veldig godt humør. Og enda bedre ble det da jeg fikk øye på denne sykkelen her: 
Sykkelen har stått der før også, men med nye omgivelser har den kommet enda bedre til rette. Jeg syns den er skikkelig fin! Både med kassen foran og med kurven bak. 

I tillegg til nye farger har det også dukket opp en solseng.
For egen del er stolen fremdeles uprøvd, men jeg syns det er både gøy og festlig med en liten plass til å drømme seg bort til ordentlig sommersol og hagevarme.

tirsdag 16. juni 2015

Til sommerpynt

For litt siden var jeg med å feire fødselsdagen til fineste Synne. Temaet for hele kalaset var bokstaven S, og ettersom jeg skulle tilbringe timene i forkant med å henge opp plakater for Oslo Jazzfestival, valgte jeg den ganske enkle løsningen å komme sommerlig kledt. I jakten etter noe ekstra sommerlig og fint, fant jeg disse to skinnende sommerfuglene til å ha i håret. Hårspennende må være 7-8 år gamle, og har de siste årene ligget gjemt og glemt i en eske med en hel masse annet småtterier. Nå som de er funnet frem igjen, er de allerede blitt brukt flere ganger. Som oftest velger jeg å bare bruk en om gangen, man er skinnende og sommerlig likevel. De lilla blomstene er egentlig to knapper. Øredobbknappene fikk jeg for noen år siden av ei jente som da var ti år gammel. Siden den gang har jeg brukt dem hver sommer. Alltid litt spent, ettersom knappene bare er festet til selve øredobben med en limpute. Heldigvis har det gått fint hittil, og skulle det gå dårlig en dag, er det ikke så vanskelig å få laget seg et par nye. 

søndag 14. juni 2015

Huset

Like borti gaten fra der jeg selv bor, står det et lite hus. Det ser helt tomt ut, og hagen ser ikke ut til å ha vært stelt på flere år. Jeg blir skikkelig nysgjerrig hver gang jeg går forbi, og følelsen av et lite eventyr er aldri langt unna. Rundt hagen er det både en mursteinsmur og tettvoksende hagebusker, så man ser ikke mye av hverken huset eller hagen annet enn ved å titte inn der hvor porten er. Hellene og trappetrinnene opp mot inngangsdøren er dekket av gammelt, vissent løv. Huset er av hvit mur med røde vinduskarmer, og ser egentlig ganske koselig og sjarmerende ut. 

tirsdag 19. mai 2015

Blomstertitt

Noe av det fine ved å rusle rundt på Frogner, er å titte inn i blomstrende hager og bakgårder. Flere steder har dessuten trærne stått i blomst i flere uker allerede, og nå har også syrinene kommet (det er nesten så jeg kjenner lukten av syring bare jeg ser et syrintre)!