Jeg elsker å se andre lage mat! Hvordan de lager i stand de lekreste retter, retter som gjør slik at magen rumler bare av å se på, retter som gjør at man simpelt hen ikke kan ta blikket vekk, retter som gjør at man nesten kan lukte hele tv-kjøkkenet inn i stuen. Og det ser så enkelt ut. Kanskje er det også derfor jeg liker så godt å se det? Matlaging er jo som et håndverk, og er det noe jeg jevnt sett er ganske lite flink til så er det å lage ting med hendene. I hvert fall om det skal se både fint og enkelt ut, uten et småstresset hode og to mindre samarbeidsvillige hender. For det er ikke alltid selve oppskriftene jeg bryr meg særlig mye om, men hvordan maten - og ikke minst kakene!, blir dekorert og dandert på slikt fantastisk vis. Mang en gang har jeg drømt og ønsket om at det skal eksistere en liten mat- og kakeprinsesse i meg også! Et lite talent, med evner som på magisk vis har dukket opp helt plutselig over natten. Likevel må jeg hver gang innse - at så lenge interessen til å lage mat selv er ganske liten må jeg nok vente til kokkespiren slår rot. For en gang vil det kanskje skje meg også? En gang i fremtiden. Når drømmekjøkkenet står og venter, eller en liten matprins plutselig dukker opp. Før det eventuelt skjer nøyer jeg meg med den ganske så enkle og hverdagslige matlagingen, mens jeg fortsetter å kose meg med å se trylle frem flotte og spiselige mesterverk:)
Denne dagen startet som en ganske vanlig onsdag. Med grå skyer på himmelen når jeg i dag tidlig hastet avgårde til trikken på vei til jobb, med paraply i vesken og solbrillene gjenglemt hjemme. For på tross av gledelig værmeldinger i går kveld, så det ganske dystert ut kl 6-7 i dag morges. Likevel ble det etterhvert en ganske fin onsdag, med mange små gleder! Den første litt store gleden hendte like etter vi hadde servert middag på jobb. Da var det en av de herlige menneskene jeg jobber sammen med som hadde laget is-ostekake! Fantastisk godt, passe søtt og ikke minst utrolig forfriskende akkurat på den tiden det begynte å bli litt vel godt og varmt innendørs. Heldige meg fikk oppskriften, så nå er det nok ikke lenge til det bli kake her heller..!
På vei hjem fra jobb valgte jeg, for første gang siden hendelsene fredag, å ta turen bortom domkirken og legge ned en rose. Jeg har bevisst holdt meg litt unna, har ikke hatt noe ønske om å oppsøke de følelsene. Men i dag føltes det som om tiden var riktig, og det ble en veldig fin tur. Allerede før jeg nådde kirkeristen kom tårene i øyekroken, og det hele ble nok noen noe mer emosjonelle minutter enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Likevel føltes det veldig godt å være der, å se de mange tente lysene, blomstene, kortene og de mange andre menneskene som fortsatt strømmer til.
Siden solen skinte på blå himmel og det endelig ble litt skikkelig sommer, hadde jeg liten lyst til å dra hjem til en mørk leilighet. I stedet for valgte jeg å slå i hjel et par timer nede på Aker brygge. Med pæreis i hånden og solen i ansiktet trippet jeg fornøyd rundt i julisolen, til jeg fant meg en koselig benk med utsikt utover fjorden og de mange båtene. Og med blå himmel, blått hav, sommerlige lyder og lukter fra vannet og en fin bok for hånden hadde jeg flere gode grunner til å smile fornøyd til meg selv. Akkurat nå leser jeg "Trekkoppfuglen", en japansk roman av Haruki Murakami. Jeg har ikke tidligere lest noe særlig japansk litteratur, men så langt i boken har det absolutt gitt mersmak. Dessuten hjelper det godt på sommerhumøret når omslaget er sterkt turkis med litt grønt, gult og rosa på. Da blir man nesten glad bare av å se boken..!
Alt i alt har det vært en fin fin onsdag, og når man i tillegg har fått hjem noen av de andre i kollektivet er jeg mer enn godt fornøyd med dagen. Spesielt når man også kan hygge seg med en liten kurv friske og søte jordbær. Sammen:)
Det finnes så mange gleder i hverdagen! Noen er store, kanskje til og med planlagte. Andre er små, hverdagslige, kanskje noe vi ikke engang legger merke til - med mindre vi ser godt etter. En av disse små, hverdagslige gledene finner jeg i de mange småfuglene rundt oss. Små fugler og spurver som dukker opp ved benken i parken, ved busstoppet, eller når du sitter ved en koselige kafé med gode venner. Disse små grå, som prøver å se både stakkarslige og sultne ut, i håp om å få smuler eller annet godt fra en vennlig hånd. Og likevel kan man noen ganger ikke annet enn å smile. Der de hopper og spretter av gårde, eller tar sats og flyr raskt og byksete opp i et tre. Når de rister på fjærene, synger en liten kvitrelyd, og prøver så godt det lar seg gjøre å se på deg med bedende knappenålsøyne. Jeg kan vel trygt si at om jeg sjelden strør noen smuler rundt meg på min vei, lar jeg meg likevel sjarmere..!
Det er liten tvil - det som hendte fredag er for mange fortsatt i dag nesten litt uvirkelig. Enda det ikke er noen tvil. Det som skjedde har faktisk hendt, det har ikke vært noen vond drøm. Likevel er det noe fint som bryter i gjennom alt det vonde. Vi står alle sammen. Som en lang, ubrytelig lenke står vi sammen. Vi har ikke gitt opp, men sender hverandre omtanke, bekymring og tente lys - og vi gjør det gjennom klemmer. Må vi aldri glemme viktigheten og kjærligheten som ligger i en slik handling.
Snart, om bare noen få dager, flytter jeg fra min lille hybel på Kringsjå. De siste dagene har det derfor blitt litt rydd, kast, sortering og pakking, mens noe er også blitt gitt bort til andre. Og mens jeg har holdt på med dette har jeg tillatt meg selv en dagdrømmende tilværelse. Jeg drømmer om fine hus og hager, koselige rom, møbler og andre fine gjenstander. Stadig kommer jeg over små eller større ting og tang som jeg gjerne skulle fylt et helt hus med. Jeg gleder meg allerede til den dagen jeg kan lage mitt helt eget hjem, fylle det opp og dekorere og møblere det med akkurat de tingene jeg vil. I mellomtiden får jeg heller bare ønske meg, drømme litt - og glede meg over fine bilder av hvordan jeg en dag kanskje selv vil ha det.
Jeg hadde gjennom ungdomskolen og videregående flere perioder der jeg skrev en del noveller, som oftest bare for moro skyld. Noen var det mest på grunn av skrivegleden, andre ganger en måte å sette ord på ting jeg hadde sett eller opplevd. For noen uker siden, mens jeg gjorde et forsøk i å rydde opp i alt harddisc-rotet mitt, kom jeg over en liten tekst som en eller annen gang var begynnelsen på en av disse novellene. En liten tekst, nærmest en innledning, som aldri ble fullført. Enten var den kun en idé eller en skisse til en mer videreutviklet fortelling, eller så var det en tanke som ble skrevet ned og som aldri ble fullført. Uansett syns jeg den har et eller annet ved seg. Kanskje fordi den minner om mange fine timer med kreativitet og skriveglede..? Jeg har ikke lenger en eneste av de mange tekstene og novellene som ble skrevet i disse årene. Noen ble mistet, andre ble enten slettet eller ikke lagret i det hele tatt. Eller kanskje er det fordi den kan minne litt om sensommer og sommerturer..? Kanskje er det tanken om at akkurat denne teksten ikke ble fullført? Eller kanskje bare fordi opplevelsen som skildres er en så fin opplevelse på ordentlig?
"Solen skinte mykt der oppe over fjelltoppene, mens solstrålene danset en siste dans forbi blomst og trær gjennom skogen. Et sted i det fjerne hørtes bruset fra en liten foss. På himmelen hadde stjernene begynte å titte frem og blinket vakkert for seg selv langt der oppe. En nesten magisk stillhet omkranset det hele, som et mykt teppe som tettet hvert minste hulrom. Benedikte sukket svakt for seg selv. Aldri før hadde skogen vært vakrere. Aldri før hadde det rådet en slik fullkommenhet over skogen. Akkurat på denne stien der hun nå stod"
Etter en dag som har vært både lang og kort på en gang, etter en rolig helg med lange dager og mye kos og hvile, satte jeg meg ned i godstolen min. Med kveldens tekopp ved min side, klar til å drikkes, og med en pose tørket mango innen rekkevidde. Plutselig går det opp for meg; jeg vil ut å plukke blomster! Søte, fine markblomster. Blomster i sommerens mange farger, som lukter juli og sommerglede - for det kan faktisk luktes! Små blomster i en selvlaget bukket, i et lite kjøkkenglass - for det er der selvplukkete blomster hører hjemme. Kanskje i morgen. Kanskje går jeg meg en tur rundt Sognsvann eller et annet sted. Og kanskje finner jeg mange fine blomster, klare til å plukkes, klare til å skape barnlig glede inne på rommet mitt. Klare til å lokke frem julismilet, både når jeg er sliten og uthvilt. Kanskje i morgen..!
Kanskje vil jeg også finne søte sommerfugler, små og litt større, store og bitte små, kledd i hver sin lille fargedrakt. For sommerfugler hører også sommeren til, og selv om de ikke kan plukkes og være med hjem, skaper de mye sommerlig glede blant markblomster og småjenter (også litt større jenter så klart). Kanskje, om jeg er heldig, kan det hende jeg finner markjordbær. Små søte bær, røde og med en av sommerens beste smaker! Kanskje finner jeg mange, slik at jeg kan plukke hånden full. En håndfull bær, som jeg kan ta med hjem og spise med is, med mindre de blir spist opp på veien. I så fall vil jeg alltids ha en nydelig, liten, selvplukket bukett markblomster. Kanskje. For i morgen skal jeg kanskje ut og plukke blomster!
Sommeren er en fin tid til å unne seg litt ekstra kos, og med tanke på at jeg elsker å kose meg kan dette nesten ikke passe bedre. Jeg har egentlig aldri vært spesielt glad i å lage mat, men med solen skinnende utenfor vinduet og med behagelige temperaturer ute har matlagingslysten gradvis økt de siste ukene. Nå vil jeg ikke si at selve middagen har blitt bedre, men det har blitt morsommere å lage mat. Dessuten er jeg igjen blitt flinkere til å lage meg litt ordentlige salater, i stedet for det meget enkle kokte gulrøtter og brokkoli. Noe som både er sunt, godt og sommerlig, selv om det tar både mer plass og litt lengre tid med kniven. Når man i tillegg kan legge til en god tzatziki-salat (som passer til nesten all mat), nystekte baguetter eller pitabrød og gjerne litt stekt fisk, da kan sommermiddagen inne på kjøkkenet nesten ikke bli bedre. Selv uten grill og selskap av gode venner
Heldigvis er det flere flotte smaksgleder som hører sommeren til. Nesten hver dag koser jeg meg med en liten is, frisk frukt, søte jordbær eller en håndfull nøtter. Og nesten hver dag kan jeg glede meg med noen glass sommerlig og kald iste. Den siste uken er det den søte "bestemors hage" som har blitt brygget og satt i kjøleskapet, med smak av blant annet jordbær, bringebær og rabarbra. Søtt og godt, og som hver gang får meg til å tenke på sene sommermiddager fra barndommen med hjemmelaget rabarbragrøt til dessert. Nylaget, med akkurat passe mye sukker på. Det kunne jeg lett takket ja til i dag også:) Tihi
Når jeg ikke jobber, leser, spiser is, drikker hjemmelaget iste eller rydder og pakker i påvente av å flytte kommer jeg stadig over små og større ting som jeg gjerne skulle ønsket meg. Gjenstander som jeg i utgangspunktet egentlig ikke trenger, men der følelsene likevel skaper litt hodebry for de mer fornuftige tankene. Det finnes nesten ingenting så fantastisk som å vandre rundt inne i en bokhandel og drømme om alle bøkene man ønsker å lese, lese utdrag fra kjente og ukjente boktitler, sammenlikne språk og fortellerstil, mimre over allerede leste bøker, eller lengte etter den skrevne historien til en fantastisk film man så for ikke for mange evigheter siden. Ikke langt unna kan man drømme seg vekk i de mange butikkvinduene, med sko og klær man gjerne skulle kunne kle seg i, føle seg søt og fin i. For tiden går jeg rundt og drømmer om et par flotte pumps, et par pudderrosa med sløyfe på fra skopunkten og et par grå fra bianco. Dessuten har jeg i flere uker ønsket meg en lys blondekjole, for ikke å nevne de mange flotte kjolene til karen millen. Som denne her flere, blant flere:
Mens jeg rydder, sorterer og til tider pakker litt drømmer jeg meg vekk til min helt egen leilighet. Hvordan den skulle sett ut, hvordan jeg skulle møblert den. Eller jeg tenker på alle de grønne plantene jeg ønsker å kunne ha på rommet mitt når høsten kommer, på det søte grønne bestikket med hvite prikker (som jeg ikke trenger, men som jeg likevel har så lyst på bare fordi det er så fint og fordi jeg er så lei av det jeg allerede har). Jeg drømmer om nytt teppe på gulvet, etter årevis med det jeg har liggende på gulvet nå, og jeg drømmer om de flotte hvite krusene med søte sommerfugler på fra indiska eller hjertekrusene fra home & cottage. Ikke fordi jeg trenger dem, bare fordi jeg ønsker meg noen søte kopper som er like, som et sett. I stedet for de mange koppene jeg har nå, der alle er så ganske forskjellige.
Heldigvis er det helt gratis både å drømme om og ønske seg ting, og med tanke på at pengene på ingen måte holder til alt sammen er det egentlig litt greit at fornuften kan seire litt denne gangen. I hvert fall litt;)
I hele vinter har jeg flere ganger i uken fått besøk av et lite ekorn i trærne utenfor kjøkkenvinduet. En liten spretten tass som stort sett dukket opp i løpet av frokosten, og som forsvant like fort som det dukket opp - etter en liten rundtur i trærne og snøhaugen nedenfor. Det er denne som allerede andre gangen fikk navnet Waldemar, og om jeg noen gang skulle skrive en barnefortelling skulle den handlet om Waldemar og ekornvennen hans Cæsar (som hittil bare har levd i fantasien, siden jeg syntes Waldemar trengte en venn å skøye med). Etter at våren kom, bladene på trærne vokste frem og alt ble grønt har ikke Waldemar vært å se. Forhåpentligvis har han flyttet langt inn i skogen, der han stortrives med sin ekorntilværelse. Er det en ting jeg kommer til å savne når jeg flytter fra Kringsjå så er det et lite Waldemar-besøk. På tross av at han neppe har visst at det stod noen i vinduet og smilte hver gang han dukket opp, har han gjort flere vinterfrokoster til en koselig begivenhet. Og hvem vet, kanskje finnes det en liten Waldemar på Skillebekk også?
Etter en uke med festival, lite søvn, kos og hygge, savn etter litt ordentlig mat, mye latter, mange køer og få øyeblikk med mulighet til å være helt alene er det flere punkter som kan føres opp på sommerens liste over nye erfaringer og opplevelser - og da kanskje først og fremst det siste!:
* Fått et herlig singletskille som bare har blitt verre og verre, deretter
* Vanskeligheten med å bli brunere ett sted, samtidig som man prøver ikke å få mer farge et annet sted
* Å være på konsert og stå rett ved siden av sølepyttene der alle andre hopper opp og ned i takt med musikken i søte, rene sommersko
* Spise/drikke et gedigent glass skogsbærsmoothie, høre regnet tromme på teltduken over kafeen og bli passe deilig blå på munnen
* Fått min helt egen gule ballong-sjiraff
* Vært på blomsterdekorasjonsseminar og lært hvordan å binde opp blomsterbuketter
* Sovet på en enormt bred luftmadrass
* Spist oreokjeks og latt meg underholde av andres løpe-rundt-og-sprute-på-hverandre-med-jif-og-vann-krig
* Spist søte jordbær sammen med fantastiske mennesker
* Laget alt for lite rot i kofferten min i forhold til det som ellers pleier å være standarden
* Spist alt for mye sjokolade og annet usunt
* Hatt på meg min nyeste sommerkjole med lilla sommerfugler på
* Gått i fine sommerkjoler og skjørt hver dag
* Truffet mange fine mennesker jeg ikke har sett på lenge eller som jeg ikke kjente fra før av
* Truffet på søteste Maren fra Sorgenfri
* Sunget av full hals hver morgen og kveld
* Og mye, mye, mye mer!! :)