Ha det bra, Waldemar!

I hele vinter har jeg flere ganger i uken fått besøk av et lite ekorn i trærne utenfor kjøkkenvinduet. En liten spretten tass som stort sett dukket opp i løpet av frokosten, og som forsvant like fort som det dukket opp - etter en liten rundtur i trærne og snøhaugen nedenfor. Det er denne som allerede andre gangen fikk navnet Waldemar, og om jeg noen gang skulle skrive en barnefortelling skulle den handlet om Waldemar og ekornvennen hans Cæsar (som hittil bare har levd i fantasien, siden jeg syntes Waldemar trengte en venn å skøye med). Etter at våren kom, bladene på trærne vokste frem og alt ble grønt har ikke Waldemar vært å se. Forhåpentligvis har han flyttet langt inn i skogen, der han stortrives med sin ekorntilværelse. Er det en ting jeg kommer til å savne når jeg flytter fra Kringsjå så er det et lite Waldemar-besøk. På tross av at han neppe har visst at det stod noen i vinduet og smilte hver gang han dukket opp, har han gjort flere vinterfrokoster til en koselig begivenhet. Og hvem vet, kanskje finnes det en liten Waldemar på Skillebekk også? 

Foto