søndag 28. april 2013

Rundt og rundt/blåst

Dancing in the windWind dance
Rundt og rundt og rundt. En evig sirkel, en evig dans. Det er slik det ser ut når gamle, brune høstblader fra i fjor blåser rundt langs fortauet, eller oppover og oppover i luften. Mitt eget hår som blåser til alle kanter. Det må være mye enklere bare å være et blad når det blåser ute, når det er ingen ting som blåser i veien for en. Eller kanskje ikke. Som mennesket har man i det minste bena godt plantet på bakken, og man vet til en hver tid hvor man er. Selv om hår, jakke, skjerf og alt mulig annet blåser rundt og rundt på en, og gjør at man ikke alltid vet hvilken vei man bør gå for å rette alt opp igjen. Forover, bakover eller sidelengs? Noen ganger blåser det litt fra overalt. Da er det helt umulig. 
Dandelion in the Wind
Jeg liker slike blåsedager. De er veldig sjeldne, og ofte blåser det ikke så veldig lenge om gangen. Bare litt og litt, før det gir seg igjen. Det aller beste er når små og få regndråper faller til bakken samtidig. Det føles så riktig, på en måte. Vinden som blåser, mot ansiktet, over alt, og lukten av asfalten som sakte, sakte blir våt, uten at det regner noe særlig for det. Det er bare små, små regndråper som faller ned, en her og en annen der. Akkurat slik det var i dag, da jeg var på vei hjem fra Majorstuen og Radio Nova.

fredag 26. april 2013

Da vet du at det er vår

Sunshine and showers
"Da vet du at det er vår," var det ei som sa. I det vi satt der, to og to, under paraplyer som regndråpene trommet på, og mens solskinnet varmet og varmet. Regn og sol på en gang. Himmelen som vekslet mellom å være knall blå, og fullstendig dekket av grå regnskyer. Litt grått og litt blått om hverandre. Kunstgresset som var grønt, like grønt som det vanlige gresset snart er i ferd med å bli. Og det luktet regn. Regndråper på tørr asfalt, våt jord fra gresset like ved. Og vi satt der. Tett i tett, og kjente på følelsen av vår og nesten sommer. Føtter som ble frie fra sko i det regnet forsvant. Øyne som myste mot solen. Akkurat slik var det. En time ute i sol og regn, etter dagens leseøkt på skolen. Akkurat som før, bare at vi nå er flere år eldre. I hvert fall et helt år eldre siden sist vår. 

onsdag 24. april 2013

Støyfri dag

Paris | A quiet streetIn This Quiet Place
"Visste du at dagen i dag er verdens internasjonale støyfrie dag?" Det stod på en fliers jeg fikk utdelt på vei hjem fra t-banen i dag, en dag som har blitt arrangert hvert år i april siden 1996. Selv har jeg aldri hørt om denne dagen, i hvert fall ikke som jeg kan huske, men jeg syns det er en fin ting å markere. Vi trenger alle å komme litt bort fra støy og ulyder en gang i blant, og en dag som setter fokus på all bråk og ulyd mener jeg vi alle bør sette litt ekstra pris på. Det til tross for at det i liten grad har vært mindre støy enn vanlig her hvor jeg selv bor. 

Min støyfrie dag, eller rettere sagt kveld, ble tilbragt alene på Victoria jazzscene. Med et glass rødvin, et lite lokale fanget i et svakt og dunkelt lys, og en blå og grønn stripete sofa. 

Det som spilles er ganske nytt, og er ikke musikk jeg ofte har hørt før. Det oppleves som spennende, annerledes, jeg aner aldri hva som kommer. Jeg setter meg godt tilrette i den lille stripete sofaen, og veksler mellom å nyte og å undres over alle lydene som når frem til der jeg sitter, langt bak i mørket. Jeg er ikke helt alene, for det sitter mennesker rundt meg på nesten alle kanter. Men det føles som at jeg er alene. Alene, for meg selv, med musikken.
Quietquiet
Jeg kjenner kroppen slappe av, og en god følelse av å få litt tid for seg selv brer seg rundt i hele kroppen. Rundt omkring på de små bordene foran scenen skinner det av telys i grønne telysholdere, og i et lite øyeblikk er sofaen jeg sitter i verdens beste sted å være.

Kvintetten som spiller står på gulvet foran scenen, noe som får det lille lokalet til å føles enda mindre og mer intimt. Akkurat denne kvelden kjennes det helt naturlig. Som om alt blir litt mer hverdagslig, bare fordi avstanden mellom dem og meg minker, fordi alt blir annerledes når den levende musikken ikke kommer fra et forhøyet scenegulv. 

Jeg begynner å se meg rundt gjennom det etter hvert så tomme vinglasset. Plutselig ser alt annerledes ut. Annerledes, mens fint og spennende. Akkurat som musikken som spilles. Musikken, og glasset, og meg. Nye toner, på det som skulle være en støyfri dag. 

mandag 22. april 2013

Bokfint i bokby

Tvedestrand er noe så fint som en bokby. Noe som, i følge wikipedia, vil si at stedet er særlig dominert av bruktbokhandlere. Og det er akkurat slik det er i Tvedestrand. Over alt finner man små bruktbokbutikker, og nesten alle ser like koselige og brukte ut. Om det siste overhodet gav noe som helst mening. Rundt omkring i byen finner man små skilt ala det her
En liten og diskret påminnelse om hvilken, eller kanskje bedre sagt hva slags, by du er i. I tillegg til at pilene forteller i hvilke retninger du må gå for å finne en eller flere bruktbokhandlere. Og bli ikke overrasket om du finner et liknende skilt på neste hushjørnet også, med piler som peker i to nye retninger. Det er i hvert fall slik det føles som å være når man går rundt i den lille sørlandsbyen. Det beste er likevel fenomenet "plukk en bok fra bokhyllen utenfor butikken og slipp penger inn gjennom hullet i veggen"!

Jeg hadde elsket å hatt en slik bokhylle et sted i Oslo. Ikke nødvendigvis for å bruk den flittig, bare tanken på at en slik bokhylle skulle eksistere i min egen by gjør meg skikkelig, skikkelig glad! Og man kan jo håpe - kanskje det en eller annen gang i fremtiden faktisk dukker opp en slik en. Et eller annet sted i byen, bortgjemt fra alle dem som ikke vet om at den finnes, og som gjør en ekstra glad dersom man helt tilfeldig kommer over den. Kanskje det til og med allerede eksisterer en...?

søndag 21. april 2013

En liten misunnelse

Er det ikke et ordtak som sier noe slikt som at man gir til andre det man selv liker? Det er i hvert fall slik jeg har det akkurat i dag. For er det en liten ting jeg gjerne skulle beholdt selv, så er det denne lille esken her, som ganske snart skal pakkes inn i gavepapir, for så å bli gitt bort til ei skikkelig fin jente! Ei jente som absolutt fortjener en skikkelig fin gave. Så får jeg heller besøke butikken en gang til en annen gang. Dersom jeg ikke klarer å holde meg borte derfra :)

lørdag 20. april 2013

Sørnorske vårtegn

Forrige helg var jeg en tur i Tvedestrand, hvor jeg fant disse fine her:
Like ved en hvitmalt husvegg, omgitt av brune og visne blader fra i fjor høst, og med rester fra vinterens snø bare noen meter unna. Jeg skal innrømme at jeg fortsatt går rundt og ser etter både hestehov og hvitveis, og gleder meg helt enormt til å kunne plukke årets første hvitveisbukett, og sette dem i et glass vann midt på kjøkkenbordet! Det var derfor en stor glede å oppdage disse små og blå. En glede som jeg fortsatt går rundt og tenker på.

søndag 7. april 2013

Inspirasjon akkurat nå

inspiration
"Det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert". Sitatet er hentet fra det fantastiske universet til Pippi Langstrømpe. Ei jente jeg tenker mye på om dagen. Litt fordi hun er så spennende. Så kreativ, eventyrlysten, og ikke minst; så veldig optimistisk. Optimistisk, men alltid like ærlig og autentisk. Pippi tror godt om det meste, også når det gjelder ting hun ikke har gjort tidligere. Det er denne optimismen, om at det helt sikkert går bra uansett hva som skjer, som for tiden utgjør både en inspirasjon og en motivasjon. I en hverdag der mye skal gjøres, og hvor det man gjør til stadighet begynner å ta en litt annen retning enn det som først var planlagt, er det fint å tenke på noen som alltid har tro på at det ender godt. For ikke å si; en som alltid har tro på det man gjør der og da - både når det gjelder seg selv og andre. En veldig fin tanke når motivasjonen begynner å falle fra, frustrasjonen kommer snikende, og man ikke helt vet hvor man skal starte for å komme igjennom listen med alle "dette må gjøres"-oppgaver. En inspirasjon og motivasjon når man ikke har lyst til å stå opp, men bare bli liggende i sengen under dynen. Eller når man begynner å miste litt troen på at det man har skrevet likevel er bra nok.