Da vet du at det er vår

"Da vet du at det er vår," var det ei som sa. I det vi satt der, to og to, under paraplyer som regndråpene trommet på, og mens solskinnet varmet og varmet. Regn og sol på en gang. Himmelen som vekslet mellom å være knall blå, og fullstendig dekket av grå regnskyer. Litt grått og litt blått om hverandre. Kunstgresset som var grønt, like grønt som det vanlige gresset snart er i ferd med å bli. Og det luktet regn. Regndråper på tørr asfalt, våt jord fra gresset like ved. Og vi satt der. Tett i tett, og kjente på følelsen av vår og nesten sommer. Føtter som ble frie fra sko i det regnet forsvant. Øyne som myste mot solen. Akkurat slik var det. En time ute i sol og regn, etter dagens leseøkt på skolen. Akkurat som før, bare at vi nå er flere år eldre. I hvert fall et helt år eldre siden sist vår.