"Visste du at dagen i dag er verdens internasjonale støyfrie dag?" Det stod på en fliers jeg fikk utdelt på vei hjem fra t-banen i dag, en dag som har blitt arrangert hvert år i april siden 1996. Selv har jeg aldri hørt om denne dagen, i hvert fall ikke som jeg kan huske, men jeg syns det er en fin ting å markere. Vi trenger alle å komme litt bort fra støy og ulyder en gang i blant, og en dag som setter fokus på all bråk og ulyd mener jeg vi alle bør sette litt ekstra pris på. Det til tross for at det i liten grad har vært mindre støy enn vanlig her hvor jeg selv bor.
Min støyfrie dag, eller rettere sagt kveld, ble tilbragt alene på Victoria jazzscene. Med et glass rødvin, et lite lokale fanget i et svakt og dunkelt lys, og en blå og grønn stripete sofa.
Det som spilles er ganske nytt, og er ikke musikk jeg ofte har hørt før. Det oppleves som spennende, annerledes, jeg aner aldri hva som kommer. Jeg setter meg godt tilrette i den lille stripete sofaen, og veksler mellom å nyte og å undres over alle lydene som når frem til der jeg sitter, langt bak i mørket. Jeg er ikke helt alene, for det sitter mennesker rundt meg på nesten alle kanter. Men det føles som at jeg er alene. Alene, for meg selv, med musikken.
Jeg kjenner kroppen slappe av, og en god følelse av å få litt tid for seg selv brer seg rundt i hele kroppen. Rundt omkring på de små bordene foran scenen skinner det av telys i grønne telysholdere, og i et lite øyeblikk er sofaen jeg sitter i verdens beste sted å være.
Kvintetten som spiller står på gulvet foran scenen, noe som får det lille lokalet til å føles enda mindre og mer intimt. Akkurat denne kvelden kjennes det helt naturlig. Som om alt blir litt mer hverdagslig, bare fordi avstanden mellom dem og meg minker, fordi alt blir annerledes når den levende musikken ikke kommer fra et forhøyet scenegulv.
Jeg begynner å se meg rundt gjennom det etter hvert så tomme vinglasset. Plutselig ser alt annerledes ut. Annerledes, mens fint og spennende. Akkurat som musikken som spilles. Musikken, og glasset, og meg. Nye toner, på det som skulle være en støyfri dag.
Åh, so fin tankevandring, og nydele gformidla! Høyrest i grunn ut som ein ypparleg måte å feire verdas støyfrie dag på, for dei tonane du høyrde på var vel knapt støy, men musikk og trivelege lydar.
SvarSlettJeg følge deg, for å gå inn i ideen om å bli med i sin egen verden, og hans "egen indre" sensorisk plass. hvordan å la gå, for å utvide, uten å være på konstant årvåkenhet forsvar. dette jazzmusikk er vakker fengslende, jeg elsker det med parsimony. du hadde en veldig fin beskrivelse av atmosfæren i resepsjonen stol., men likevel, er bildet alltid så fant, og de gir mening til autentisk, a, som er den erfaring. Jeg liker interiør belysning, utstråler lys delvis benken, bølgen som åpnes over vannet av, til havet. Jeg likte artikkelen på ideen om dagen og diskrete samtaler, pust av litteratur. bruno
SvarSlettDet var absolutt en fin måte å feire den støyfrie dagen :)
SvarSlett