Et lite tekstminne

Jeg hadde gjennom ungdomskolen og videregående flere perioder der jeg skrev en del noveller, som oftest bare for moro skyld. Noen var det mest på grunn av skrivegleden, andre ganger en måte å sette ord på ting jeg hadde sett eller opplevd. For noen uker siden, mens jeg gjorde et forsøk i å rydde opp i alt harddisc-rotet mitt, kom jeg over en liten tekst som en eller annen gang var begynnelsen på en av disse novellene. En liten tekst, nærmest en innledning, som aldri ble fullført. Enten var den kun en idé eller en skisse til en mer videreutviklet fortelling, eller så var det en tanke som ble skrevet ned og som aldri ble fullført. Uansett syns jeg den har et eller annet ved seg. Kanskje fordi den minner om mange fine timer med kreativitet og skriveglede..? Jeg har ikke lenger en eneste av de mange tekstene og novellene som ble skrevet i disse årene. Noen ble mistet, andre ble enten slettet eller ikke lagret i det hele tatt. Eller kanskje er det fordi den kan minne litt om sensommer og sommerturer..? Kanskje er det tanken om at akkurat denne teksten ikke ble fullført? Eller kanskje bare fordi opplevelsen som skildres er en så fin opplevelse på ordentlig?

Foto

"Solen skinte mykt der oppe over fjelltoppene, mens solstrålene danset en siste dans forbi blomst og trær gjennom skogen. Et sted i det fjerne hørtes bruset fra en liten foss. På himmelen hadde stjernene begynte å titte frem og blinket vakkert for seg selv langt der oppe. En nesten magisk stillhet omkranset det hele, som et mykt teppe som tettet hvert minste hulrom. Benedikte sukket svakt for seg selv. Aldri før hadde skogen vært vakrere. Aldri før hadde det rådet en slik fullkommenhet over skogen. Akkurat på denne stien der hun nå stod"

Foto