En matprinsesse i magen?
Jeg elsker å se andre lage mat! Hvordan de lager i stand de lekreste retter, retter som gjør slik at magen rumler bare av å se på, retter som gjør at man simpelt hen ikke kan ta blikket vekk, retter som gjør at man nesten kan lukte hele tv-kjøkkenet inn i stuen. Og det ser så enkelt ut. Kanskje er det også derfor jeg liker så godt å se det? Matlaging er jo som et håndverk, og er det noe jeg jevnt sett er ganske lite flink til så er det å lage ting med hendene. I hvert fall om det skal se både fint og enkelt ut, uten et småstresset hode og to mindre samarbeidsvillige hender. For det er ikke alltid selve oppskriftene jeg bryr meg særlig mye om, men hvordan maten - og ikke minst kakene!, blir dekorert og dandert på slikt fantastisk vis. Mang en gang har jeg drømt og ønsket om at det skal eksistere en liten mat- og kakeprinsesse i meg også! Et lite talent, med evner som på magisk vis har dukket opp helt plutselig over natten. Likevel må jeg hver gang innse - at så lenge interessen til å lage mat selv er ganske liten må jeg nok vente til kokkespiren slår rot. For en gang vil det kanskje skje meg også? En gang i fremtiden. Når drømmekjøkkenet står og venter, eller en liten matprins plutselig dukker opp. Før det eventuelt skjer nøyer jeg meg med den ganske så enkle og hverdagslige matlagingen, mens jeg fortsetter å kose meg med å se trylle frem flotte og spiselige mesterverk:)
Jeg tror det bor en liten stjernekokk i alle, øvelse gjør mester :D
SvarSlettIhihi, så søt du er, du finner sikkert en matprins! I mellomtiden kan man øve seg på å lage god mat selv og kose seg med synet av andre som kokkelerer. Hurra for god mat!
SvarSlettHm, aller helst skulle jeg bare våknet opp og plutselig ha blitt et skikkelig talent med mat. Bare sånn helt uten videre.. Men, jeg får vel kanskje ta den lange veien, jeg som alle andre;)
SvarSlett