Like borti gaten fra der jeg selv bor, står det et lite hus. Det ser helt tomt ut, og hagen ser ikke ut til å ha vært stelt på flere år. Jeg blir skikkelig nysgjerrig hver gang jeg går forbi, og følelsen av et lite eventyr er aldri langt unna. Rundt hagen er det både en mursteinsmur og tettvoksende hagebusker, så man ser ikke mye av hverken huset eller hagen annet enn ved å titte inn der hvor porten er. Hellene og trappetrinnene opp mot inngangsdøren er dekket av gammelt, vissent løv. Huset er av hvit mur med røde vinduskarmer, og ser egentlig ganske koselig og sjarmerende ut.
Det har noen ganger gode overraskelser, i det øyeblikket når vi leser deg. og jeg er ikke langt å låne ham litt talent, litt en lykhet med en bok av en kvinne forfatter fra landet ditt, jeg leser nå . i alle fall det gjorde meg føles som om; og jeg liker å tro at dette beskrivende kvalitet (selv en Uskyldig min.), og også i all enkelhet. Videre har jeg også denne gleden til henne Rolig fonetisk lesing; og jeg hørte det var bra, veldig veldig bra. hager og hus er fortsatt ekte glede for flink fantasi og rikfantasifull. takk :) ( bruno)
SvarSlett