Som i et lite skjulested

Noe av det morsomste å leke som liten var gjemsel. Muligheten til å gjemme seg litt bort, disse få minuttene alene, spenningen mens man ventet på å bli funnet. I dag er det også litt godt å kunne gjemme seg litt, krype inn i et bortgjemt hjørne, som i et lite skjulested. Ikke for å komme seg bort fra alt og alle, men like vel denne følelsen av å komme litt bort fra den store, vide verden rundt deg. På det store biblioteket på Blindern finnes en slik liten plass. Nede i underetasjen, litt bortgjemt blant lange hyller med tidsskrifter, leseplasser man ikke alltid tenker over er der. Leseplasser man noen ganger må vite om er der, før man finner dem. Der, blant alle luktene av bibliotek og gamle ark, en egen liten plass. Da trenger man ikke en grønn busk å gjemme seg bak, eller en mørk krok bakom trappen. Selv om det heller ikke alltid hadde gjort noe. Det å kunne gjemme seg litt bort, la tankene flyte, og vente på at noen kanskje finner deg. Men de må ikke, for det betyr bare at du kan gjemme deg bort enda litt lenger...