Det var en høst. En høst for noen få år tilbake. En stor sol på blå himmel, løvtrærne som nettopp hadde begynt å gyldne utenfor vinduene. En lukt av te, gamle tregulv og nystekte boller. Folkehøgskole. Føtter som allerede hadde funnet veien inn i et par ullsokker, lengselen etter å komme seg ut til alt det flotten utenfor. Og en sang. I utgangspunktet en liten utfordring, men like fult en sang. En sang som siden da alltid har minnet meg om høsten. En sang som har forblitt en av de mange tingene jeg liker så godt med disse fine ukene mot slutten av året. En sang som bidro til at jeg ble så glad i den fantastiske Eva Cassidy. Og en sang jeg ikke på noe vis hadde et forhold til fra tidligere, men som jeg nå i dag ikke ville vært foruten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar