Alle disse rare på himmelen der oppe

Morgen. Alarmen har ringt for å fortelle at det er på tide å stå opp. Fristende tanker om å bli liggende under dynen litt til farer igjennom hodet. Lite lysten på nok en dag med regn og stadig større vanndammer. Like vel klarer en på et vis å komme seg opp, men se: skinner solen utenfor, på tross av dystre tanker om våtere elementer. Kanskje ikke strålende sol, men den kan langt på vei skimtes mellom de grå skyene der oppe på himmelen. Med ett er både sinnet og humøret blitt mye lysere, og etter en koselig frokost er en mer enn klar nok til å starte dagen som flink student.

Foto

Men, som man fort får erfare i disse dager, er det spådd regn så er det spådd regn. Og da er sannsynligheten for at det kommer regn også ganske stor, selv om solen skinner tidligere på morgenen. For med ett åpner himmelens sluser seg så vann fosser ned. Regn i store mengder, som lager ringer i de store vanndammene som aldri rekker å tørke ordentlig ut. Med våte sko og med hodet bortgjemt så godt det lar seg gjøre under paraplyen tripper en av gårde, mens en forsøker å unngå de mange dammene langs fortauet og veien. 

Foto

Med våte sko, jakke som henger til tørk og med håret fullt av krøller kan en endelig søke ly hjemme igjen. Og med pysjbukse, en kopp varm te og tente stearinlys gjør det egentlig ikke så mye at det regner likevel. Og det da det skjer. Etter å ha blitt dusjet i regnvann, selv under paraply, kommer plutselig solen frem igjen like etter at man har kommet inn igjen fra alt regnet. Rare greier. Og med kvelden fri og lite lysten på nok en overraskende regnskur, blir en sittende inne. Passe fornøyd med seg selv etter nok en dag med mange timer lesing. Og så med ett blinker det gjennom vinduet. Et lite, men lyst blink, etterfulgt av bulder og brak fra et sted lenger unna. Dette været altså, alle disse rare tingene på himmelen ser opp..   

Foto