Tanker fra dagen i går

Det snør. Store, hvite, myke snøfjoner. Alt utenfor vinduet er hvitt. Dekket av flere dagers snøvær. Jeg får lyst til å danse, ute, i snøen. Snurre rundt og rundt og rundt, mens jeg kjenner snøen falle mot ansiktet. De mange, fargeløse løvtrærne er endelig dekket med hvit snø. De er ikke lenger sorte, nakne silhuetter mot alt det hvite rundt. 


Jeg er ikke ute, selv om jeg kunne ønske at jeg var det. Fortsatt kledd i pysj og ullsokker sitter jeg inne, ved det store kjøkkenvinduet, og ser ut. Drømmende. Nesten med en barnlig fantasi surrende rundt i hodet. Jeg ønsket meg en hvit jul. Jeg fikk en hvit jul. Nå ønsker jeg at min lille hvite verden skal være snøhvit så lenge som mulig. Hvit, myk, eventyraktig og vidunderlig. Akkurat slik jeg liker vinteren best.

I vinduene er gardinene røde. En stor kontrast til det hvite postkortlandskapet utenfor. Jeg får lyst til å være ti år igjen der jeg sitter og ser ut. Å ligge ute i snøen. Kjenne snøkrystallene smelte mot røde kinn. Jeg lurer på om snøen er kram? Eller om det bare er pulversnø, snø som glitrer så fint når solen skinner på den. 


Også himmelen er hvit. Dekket av skyer, høyt, høyt der oppe, sammen med et tynt lag av tåke. Kvelden kommer, snøværet slutter og det blir stille. Jeg tør ikke å se på termometeret. Jeg vil så gjerne at det skal bli ordentlig kaldt ute, slik at all nysnøen forblir liggende. Jeg ønsker meg en fortsatt hvit jul, og en fortsatt hvit vinter.