Tåkedrømmer om kvelden

Lørdag formiddag oppdaget jeg en hel masse gåsunger på trærne utenfor vinduet mitt. Asfalten var bar, solen varmet, og for første gang på lenge kunne jeg nyte den vårlige solen varme skikkelig i ansiktet, nok til at jeg kunne gå med åpen jakke uten å fryse (jeg hadde selvsagt skjerf, for litt må man jo kle seg selv en varm februardag). Slik fortsatte hele helgen, og jeg begynte nesten å tillate meg selv håpe på at våren kom litt ekstra tidlig i år. Det hadde vært så deilig! For selv jeg om jeg er veldig glad i alle fire årstidene, og med det også vinteren, varmer det ganske godt i kroppen når våren kommer. Dermed var det ikke like godt å stå opp i dag til sludd og våt snø. Veier som igjen var våte og glatte, se alle gåsungene nedsnødd og borte i alt det hvite. Heldigvis går slik tanker og følelser fort bort igjen. I hvert fall når tåken legger seg og gjør alt dust og uklart, samtidig som lykter og annet elektrisk lys farger bakgrunnen i rødlige og blålige fargetoner. Mystisk, fint og drømmende - nesten som disse bildene her