Ny-gammel oppdagelse fra kjøkkenvinduet
I dag, mens jeg satt ved solbenken på kjøkkenet og spiste frokost, la jeg for første gang på lenge merke til hvor fint det kan være med grus og steiner. Rett utenfor vinduet, der hvor sykkelstativene står, ligger det mange fine steiner tett i tett i tett. Når man går forbi nede på bakken tenker man ikke spesielt over det, men når man ser det litt overfra gir de forskjellige fargenyansene fine mønstre i gjenskinnet fra morgensolen.
Steiner er noe som fort kan bli litt undervurdert etter hvert som man blir mer voksen, i hvert fall har det vært slik med meg. Likevel er det noe de aller fleste har et slags forhold til. Som liten da man løp rundt og samlet stein i lommer og hender, da det gjaldt å finne den beste steinen hver gang man skulle hoppe paradis, og den evige jakten etter steiner godt egnet til fiskesprett i vannkanten.
Noe av det fine med steiner er at de finnes i så mange forskjellige fargetoner, fasonger, størrelser og med forskjellige mønstre. I tillegg kan de brukes til så mye fint og rart, også finnes de nesten over alt. I hvert fall på veldig mange forskjellige steder. Man trenger heller ikke bare å bruke steiner til paradis-hopping eller fiskesprett. De kan også være veldig fine til pynt, sammen med lys, i et blomsterbed eller i andre fine sammenhenger. En riktig fin liten gjenstand, med andre ord:)
Enig! Jeg er fortsatt slik at jeg plukker med meg fine steiner!
SvarSlettJeg skal ikke se helt bort i fra at jeg selve kan begynne å samle på fine steiner:)I hvert fall ikke sånn nå og da..!
SvarSlett