Blomstertitt

Noe av det fine ved å rusle rundt på Frogner, er å titte inn i blomstrende hager og bakgårder. Flere steder har dessuten trærne stått i blomst i flere uker allerede, og nå har også syrinene kommet (det er nesten så jeg kjenner lukten av syring bare jeg ser et syrintre)!

Punkter fra uken som har vært

Grønne knopper på trærne

Solbriller på nesa

Spise is i solen

Solstråler som lyser inn på lesesalen

Drikke rødvin med flotte mennesker

Gleden over at det fremdeles ikke er for varmt med ullsokker inne

Inn i barndomslandet - Tordis Ørjasæters biografi om Sigrid Undset, Selma Lagerlöf og Tove Jansson

Fine og etterlengtede tepausene med gode medstudenter

Gå på konserter og føle seg flink - flink fordi man har klart å ta pause fra eksamenslesingen

Bestille teaterbilletter

Lage liste over alle bøker jeg har lyst til å lese når det blir litt mindre å gjøre på studiene

Vårglede

Jeg storkoser meg! Vår og høst er begge mine favorittårstider, og det er alltid en deilig følelse å vite at våren er her på ordentlig.  Denne uken har jeg fått øye på vårens første hestehov, et av de fineste vårtegnene jeg vet om. Det er heller ikke helt feil at flere trær har fått grønne knopper på seg, at fortauet flere steder er feiet rent for grus, og at vinterkåpene har forblitt i skapet i flere dager. Jeg går rundt og smiler for meg selv hver gang jeg er ute i solen. Og selv om dagene er blitt mye lengre (for en fryd å stå opp om morgenen når solen skinner inn gjennom vinduet!), er det fremdeles skikkelig koselig med tente stearinlys når kvelden kommer.

Portrett #2

Ofte glemmer jeg hvor lite objektivt et kamera er, helt til jeg skal fotografere noe selv. Akkurat det finner jeg nesten litt fascinerende. At man kan være vokst opp med kameraer og fotografier overalt, vokst opp med det å fotografere omgivelser og andre, og likevel kunne glemme hvor subjektivt vi ser gjennom et kamera. Det er først når jeg forsøker å tilpasse det jeg selv ønsker å fotografere at jeg innser hva jeg egentlig holder på med. Hvor sjelden vinkelen jeg fotograferer fra, egentlig er tilfeldig. Ofte litt ubevisst, men sjelden helt tilfeldig. På en side handler det om en rekke konvensjoner for hvordan man skal gjøre det. På en annen side kan man snakke om konvensjoner og mer allmenne forståelser for noe som er, eller skal oppfattes som, fint/pent/skjønt.

Diane Arbus ville fotografere det grosteske, det stygge, det surrealistiske. Mennesker man ikke fotograferte fordi de falt utenfor de etablerte normene for "normalt" og "skjønt". Det var nok lettere på 60-tallet enn i dag, men jeg liker på en måte selve utgangspunktet hennes. Det å røre borte i noen normer og konvensjoner som man sjelden tenker over til daglig. For ikke å snakke om en mer generell tenkning rundt estetikk. 

Portrett # 1

I fotografifaget jeg tar denne våren, har vi flere ganger snakket om portretter. Både stil og standardisering, den historiske og sosiale konteksten gjennom tidene, teknologisk utvikling, og hvordan praksiser og insitusjoner gir portretter ulike funksjoner og betydninger. Jeg syns det er veldig spennende. Selv om mye av det vi snakker om virker selvsagt, ser man likevel det hele i et helt nytt lys med en gang man begynner å reflekere og diskutere. Plutselig er det ikke så selvsagt likevel, og man begynner å se og tenke helt annerledes. Selv har jeg alltid likt portretter. Det er et eller annet med hvordan et mennesket fremstilles av andre, eventuelt hvordan man velger å fremstille seg selv. I tillegg til at ansikter er og blir noe ganske fascinerende. Det er vel få ting som inviterer deg mer inn i et annet menneskets vesen enn et ansikt. 

Fotograf: Robert Demachy, 1900

Lørdag

Nye blomster foran vinduet

Mange kopper te

Tente lys - bare fordi er lørdag, en dag nesten uten planer, og som jeg foreløpig har tilbragt helt alene

Bare Alberte - fordi jeg en gang lovet meg selv å lese hele Alberte-trilogien, fordi jeg er veldig glad i Cora Sandels noveller, fordi det er på tide; mer enn et år etter at jeg leste ferdig bok nummer to

Om ikke lenge, nystekte boller til fastlavn i morgen (jeg har selvsagt prøvesmakt deigen, og det lover bra for det ferdige resultatet). I år har jeg for første gang fulgt tipset om å bruke vaniljekrem fremfor pisket kremfløte, og gleder meg ti å prøve det ut i morgen. I tillegg har jeg liggende klart både melis (til toppen) og hakket sjokolade (til å ha sammen med vaniljekremen).  

P2 som låter i bakgrunnen

Venninnetur og besøk på Dansens Hus i kveld

- Rett og slett en ganske behagelig og fortreffelig lørdag -

Vårlengsel

 Jeg har alltid frydet meg over det å bo et sted hvor alle fire årstider setter sine preg på året. Likevel har jeg lenge hatt en forkjærlighet for våren og høsten, og nå som Oslovinteren er asfaltgrå, i hvert fall sentrumsnært hvor jeg selv bor, lengter jeg etter at våren skal komme. Spesielt på soldager som i dag, hvor man allerhelst skulle sittet ute ved en varm husvegg, med pledd over føttene og solbriller på nesen. Jeg lengter etter å finne frem vårsko, til at vinterjakker kan pakkes bort, til hestehov og hvitveis, og trær som får grønne blader på seg. Foto: Fabio Sasso