Noen ganger, sjelden eller ofte, kan jeg komme hjem etter en lang dag uten annet i sinn og mage enn ønsker og drømmer om noe godt. Friske, saftige og sommerlige frukter. Grønne salater med sprø og ekstra gode grønnsaker. Reker og hvitvin ved vannkanten. En kurv full av søte og røde bær. Hjemmelaget is i spennende og nye smaksvarianter. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg på en-to-tre kunne trylle frem en stor kurv full av mat. En skikkelig piknikkurv. På en grønn flekk der man kan sitte med solen varmende i ansiktet. Der man kan samle gode venner til felles matopplevelser, eller et sted man kan binde hengekøyen opp mellom to trær og nyte godene i ensom og doven stil. Etter at jeg kom hjem i dag har jeg ikke kunnet tenke på annet en modne og saftige nektariner. Nektariner - og annet godt jeg kan lage til middag i morgen. Jeg gleder meg allerede til morgendagens tur innom matbutikken. Da skal jeg kose meg med sommerens frukter og lage en bedre middag enn jeg har gjort på lenge..!
Det finnes nesten ingen bedre sommer enn når jeg får muligheten til å nyte et par late og solrike dager på hytta. Der man kan finne glede i nesten alt som skjer, og der alt er stille og rolig, grønt og blått. Der man kan starte dagen med å ligge våken i sengen og høre myke hundepoter tasse forbi utenfor. Der man kan sløve i solen til lyden av vannet som forsiktig kruser seg i vinden som små forsiktige bølger. Eller der man kan sitte på bryggekanten med føttene i vannet og se solen og skyene gjenspeile seg i den stille vannoverflaten.
Der man kan løpe barføtt gjennom gresset på vei til brygga, i glede over snart å kunne hoppe i det avkjølende vannet. Der man kan sitte inne i varmen, innpakket i pledd, og høre regnet tromme på taket mens kvelden kommer og alt blir mørkt og vått utenfor.
Der man kan plukke bringebær og markjordbær langs veiene, som så kan spises og nytes mens man tripper bortover i søt glede. Der man hver kveld tenner stearinlys når mørket kommer, og man sitter inne i varmen og koser seg med prat og hygge.
Der man kan sitte og se solen farge kvelden og himmelen rød og gyllen, mens klare stjerner sakte begynner å titte frem på den stadig mørkere himmelen. Der man kan balansere på steiner langs vannkanten og la seg dagdrømme med vinden i ansiktet eller vannet stille og speilblankt foran føttene. Der myggstikkene kan klø og bli mange, uten at det egentlig gjør så fryktelig mye. Der alt man ser langs veien er grønne åkrer, blå fjell i det fjerne og stille vann som speiler seg i alt sammen, og der ingen ting er mer treffende en blomstrende kjoler og markblomster på bordet.
Noen ting vil for alltid høre sommeren til. Fine små ting som lukter, lyder, bilder, farger og smaker. Ting som får deg til å smile. Ting som får deg til å mimre. Ting som gjør deg glad. Små, herlige bekreftelser på at det er sommer. De siste dagene har jeg opplevd flere av disse mange tingene, og jeg smiler litt ekstra for meg selv hver gang jeg tenker over dem. For det hadde ikke kunnet bli ordentlig sommer uten lydene og luktene fra sjøen, enten man sitter på en bryggekant eller er ute på stranden. Følelsen av kjølig sjøvann mot varme legger, de mange båtene som lokker frem drømmer om lange dager ute i skjærgården. Hvitvin til lukten og lyden av sjø. Bølgene som slår innover kai eller strand, båter som elegant glir gjennom vannet.
Gleden over barnelatter fra små som leker, ispapir som knitrer når man pakker ut isen og kalde ispinner som smelter mens man spiser. Kattepuser som søker ly mot sommervarmen i skyggen bak bilhjul, i kalde vinduskarmer eller under grønne busker. Dugg på vannglass med avkjølende kald drikke
Lyden av sykler som triller bortover veien, gleden over selvplukket frukt og bær, eller skåler med saftig og moden frukt med smaker som blir lenge værende i munnen. Lukten av nyslått gress fra grønne plener, regnlukter og våt asfalt som blir tørr igjen like fort som den ble våt av regnet. Lukten av grill og deilige matlukter, bare føtter som får løpe i varm strand eller mykt, grønt gress. Vind som mykt og kjølig blåser og rusker i håret
Å finne en huske der man kan dagdrømme eller dingle med beina, ligge på stranden eller i gresset med en spennende roman i hendene, letter og fargerike sommerkjoler som flagrer rundt beina. Isboder med søte softiser, morgensolen som varmer i ansiktet. Lyden av rådhusklokkene som spiller den neste timen inn - lik en påminnelse om alle de fine sommertimene som fortsatt vil være å finne ti timene og dagene foran oss.
Jeg elsker å se andre lage mat! Hvordan de lager i stand de lekreste retter, retter som gjør slik at magen rumler bare av å se på, retter som gjør at man simpelt hen ikke kan ta blikket vekk, retter som gjør at man nesten kan lukte hele tv-kjøkkenet inn i stuen. Og det ser så enkelt ut. Kanskje er det også derfor jeg liker så godt å se det? Matlaging er jo som et håndverk, og er det noe jeg jevnt sett er ganske lite flink til så er det å lage ting med hendene. I hvert fall om det skal se både fint og enkelt ut, uten et småstresset hode og to mindre samarbeidsvillige hender. For det er ikke alltid selve oppskriftene jeg bryr meg særlig mye om, men hvordan maten - og ikke minst kakene!, blir dekorert og dandert på slikt fantastisk vis. Mang en gang har jeg drømt og ønsket om at det skal eksistere en liten mat- og kakeprinsesse i meg også! Et lite talent, med evner som på magisk vis har dukket opp helt plutselig over natten. Likevel må jeg hver gang innse - at så lenge interessen til å lage mat selv er ganske liten må jeg nok vente til kokkespiren slår rot. For en gang vil det kanskje skje meg også? En gang i fremtiden. Når drømmekjøkkenet står og venter, eller en liten matprins plutselig dukker opp. Før det eventuelt skjer nøyer jeg meg med den ganske så enkle og hverdagslige matlagingen, mens jeg fortsetter å kose meg med å se trylle frem flotte og spiselige mesterverk:)
Denne dagen startet som en ganske vanlig onsdag. Med grå skyer på himmelen når jeg i dag tidlig hastet avgårde til trikken på vei til jobb, med paraply i vesken og solbrillene gjenglemt hjemme. For på tross av gledelig værmeldinger i går kveld, så det ganske dystert ut kl 6-7 i dag morges. Likevel ble det etterhvert en ganske fin onsdag, med mange små gleder! Den første litt store gleden hendte like etter vi hadde servert middag på jobb. Da var det en av de herlige menneskene jeg jobber sammen med som hadde laget is-ostekake! Fantastisk godt, passe søtt og ikke minst utrolig forfriskende akkurat på den tiden det begynte å bli litt vel godt og varmt innendørs. Heldige meg fikk oppskriften, så nå er det nok ikke lenge til det bli kake her heller..!
På vei hjem fra jobb valgte jeg, for første gang siden hendelsene fredag, å ta turen bortom domkirken og legge ned en rose. Jeg har bevisst holdt meg litt unna, har ikke hatt noe ønske om å oppsøke de følelsene. Men i dag føltes det som om tiden var riktig, og det ble en veldig fin tur. Allerede før jeg nådde kirkeristen kom tårene i øyekroken, og det hele ble nok noen noe mer emosjonelle minutter enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Likevel føltes det veldig godt å være der, å se de mange tente lysene, blomstene, kortene og de mange andre menneskene som fortsatt strømmer til.
Siden solen skinte på blå himmel og det endelig ble litt skikkelig sommer, hadde jeg liten lyst til å dra hjem til en mørk leilighet. I stedet for valgte jeg å slå i hjel et par timer nede på Aker brygge. Med pæreis i hånden og solen i ansiktet trippet jeg fornøyd rundt i julisolen, til jeg fant meg en koselig benk med utsikt utover fjorden og de mange båtene. Og med blå himmel, blått hav, sommerlige lyder og lukter fra vannet og en fin bok for hånden hadde jeg flere gode grunner til å smile fornøyd til meg selv. Akkurat nå leser jeg "Trekkoppfuglen", en japansk roman av Haruki Murakami. Jeg har ikke tidligere lest noe særlig japansk litteratur, men så langt i boken har det absolutt gitt mersmak. Dessuten hjelper det godt på sommerhumøret når omslaget er sterkt turkis med litt grønt, gult og rosa på. Da blir man nesten glad bare av å se boken..!
Alt i alt har det vært en fin fin onsdag, og når man i tillegg har fått hjem noen av de andre i kollektivet er jeg mer enn godt fornøyd med dagen. Spesielt når man også kan hygge seg med en liten kurv friske og søte jordbær. Sammen:)
Det finnes så mange gleder i hverdagen! Noen er store, kanskje til og med planlagte. Andre er små, hverdagslige, kanskje noe vi ikke engang legger merke til - med mindre vi ser godt etter. En av disse små, hverdagslige gledene finner jeg i de mange småfuglene rundt oss. Små fugler og spurver som dukker opp ved benken i parken, ved busstoppet, eller når du sitter ved en koselige kafé med gode venner. Disse små grå, som prøver å se både stakkarslige og sultne ut, i håp om å få smuler eller annet godt fra en vennlig hånd. Og likevel kan man noen ganger ikke annet enn å smile. Der de hopper og spretter av gårde, eller tar sats og flyr raskt og byksete opp i et tre. Når de rister på fjærene, synger en liten kvitrelyd, og prøver så godt det lar seg gjøre å se på deg med bedende knappenålsøyne. Jeg kan vel trygt si at om jeg sjelden strør noen smuler rundt meg på min vei, lar jeg meg likevel sjarmere..!
Det er liten tvil - det som hendte fredag er for mange fortsatt i dag nesten litt uvirkelig. Enda det ikke er noen tvil. Det som skjedde har faktisk hendt, det har ikke vært noen vond drøm. Likevel er det noe fint som bryter i gjennom alt det vonde. Vi står alle sammen. Som en lang, ubrytelig lenke står vi sammen. Vi har ikke gitt opp, men sender hverandre omtanke, bekymring og tente lys - og vi gjør det gjennom klemmer. Må vi aldri glemme viktigheten og kjærligheten som ligger i en slik handling.
