Feriedager og hytteliv

Det finnes nesten ingen bedre sommer enn når jeg får muligheten til å nyte et par late og solrike dager på hytta. Der man kan finne glede i nesten alt som skjer, og der alt er stille og rolig, grønt og blått. Der man kan starte dagen med å ligge våken i sengen og høre myke hundepoter tasse forbi utenfor. Der man kan sløve i solen til lyden av vannet som forsiktig kruser seg i vinden som små forsiktige bølger. Eller der man kan sitte på bryggekanten med føttene i vannet og se solen og skyene gjenspeile seg i den stille vannoverflaten.

Der man kan løpe barføtt gjennom gresset på vei til brygga, i glede over snart å kunne hoppe i det avkjølende vannet. Der man kan sitte inne i varmen, innpakket i pledd, og høre regnet tromme på taket mens kvelden kommer og alt blir mørkt og vått utenfor.
Der man kan plukke bringebær og markjordbær langs veiene, som så kan spises og nytes mens man tripper bortover i søt glede. Der man hver kveld tenner stearinlys når mørket kommer, og man sitter inne i varmen og koser seg med prat og hygge.

Der man kan sitte og se solen farge kvelden og himmelen rød og gyllen, mens klare stjerner sakte begynner å titte frem på den stadig mørkere himmelen. Der man kan balansere på steiner langs vannkanten og la seg dagdrømme med vinden i ansiktet eller vannet stille og speilblankt foran føttene. Der myggstikkene kan klø og bli mange, uten at det egentlig gjør så fryktelig mye. Der alt man ser langs veien er grønne åkrer, blå fjell i det fjerne og stille vann som speiler seg i alt sammen, og der ingen ting er mer treffende en blomstrende kjoler og markblomster på bordet.