Noen ganger går man på tur. Noen ganger spaserer man. Noen ganger promenerer man. Om høsten er det allerbest å rusle. Blant løvet. Under løvet på trærne. Gjennom løvet på bakken. Om høsten har jeg lyst til å sparke alt løvet på bakken, få det opp, bortover. Lage mest mulig lyd. Lyden av høst. Om høsten har jeg lyst til å fange armene fulle av løv for så å kaste alt høyt opp i luften. Se bladene i all deres høstprakt falle så flott mot bakken igjen. Akkurat som da jeg var liten. Jeg tenker: høsten altså. Sukker lavt for meg selv, av glede. Fordi jeg aldri får nok av den. Det er derfor jeg liker å rusle. Nå når høsten er her, gjennom løvet på bakken.
JA til rusling! <3
SvarSlettdet er utrolig og gledelig som du sa (-"Som da, jeg var Liten"). og meg, øyeblikket før det øyeblikket, jeg leser, hva er din sitation, tenkte jeg på alle de tillatte glede :da jeg var et barn å være i flere glede, faller blad livet falle. . vanskelig å innrømme at nå er jeg et barn, som det ville tillate meg å være selvfølgelig, må jeg tenke, leve, filosoferer om litt, men jeg mistet styrken din vakre stemningsfull og drømme maskin dette øyeblikket.
SvarSlettMen et veldig fint ord til ditt språk (Rusle)! bruno