Her om dagen, da jeg var oppe og gikk rundt Songsvann, fant jeg frem til dette flotte treet. Jeg kan like gjerne innrømme det, jeg ble faktisk litt forelsket i det. Fortsatt finner jeg frem bildet for slik å lettere kunne drømme meg tilbake til nettopp dette treet. Dagdrømmer om en benk. Under treet. En benk perfekt for timer med en bok, et varmt pledd, solen som varmer i ansiktet, og varm drikke på en termos. Kanskje er det ikke en benk der, selv ikke i drømmen. Likevel dukker det opp pledd og piknikkurver. Piknik hører kanskje først og fremst sommeren til, likevel kunne jeg gjerne spist lunsj ute i det fri i selskap med dette ene treet. Jeg tenker tilbake på gamle fortellinger, historiene fra Hundremeterskogen. I dagdrømmen tenker jeg at; dette treet ville vært et alle tiders sted for en piknik hadde jeg bodd i Hundremeterskogen. Da ville både treet og jeg blitt et eget lite eventyr.
Jeg drømmer om flere trær, går rundt og titter og kikker etter flere flotte, og venter på den neste forelskelsen (rar som jeg er).
det er sant du har vakre trær, som jeg ser faktisk nå ,i dinne norsk tv i høst sesongen.
SvarSlettJeg ser frem til å gå til "Normandie" neste ferie med min kone og har også en fin høst, mellom skogen og havet. videre, hvis du har en unik kvalitet å fremkalle trær og vennlig, bringe dem inn i en flotte drøm. dette er veldig hyggelig gull ,og gleder oss. bruno
Hihi, slike forelskelser er lov!
SvarSlett