tirsdag 17. september 2013
En soldag som ble til kveld
Jeg tenker tilbake. Tilbake til en time ute i solen. Solen som etter hvert ble borte, telys som tentes på bordet, blomster som fortsatt stod der etter sommerens feriedager.
Et pledd som varmet bena, ikke fordi det var kaldt, men fordi det liksom bare hørte dagen til. Høstdagen, ettermiddagen, som var i ferd med å bli kveld. En bok å lese i, en varm kopp te. Solen som svakt, så svakt varmet mot ansiktet.
Varme ullsokker på føttene, litt forskjellige fordi jeg ikke klarte å finne to like. Kvelden som sakte nærmet seg. Teen som ble drukket opp, hender som begynte å bli kalde. Solen som ikke lenger varmer ansiktet, den var der, men likevel litt fraværende. Som om den var der for å varme noe annet enn meg. Lyset som gradvis ble mørkere. Boken som ble lukket igjen, en jente som krøp inn i seg selv der under pleddet. Til slutt så himmelen slik ut:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
liten fargerik reise uventet, i lys, glatt varme, himmel solnedgang likevel alltid vakker belysning .. vakre blomster, som kunne dele din lesing. varm te, hey, jeg gjør en god te sjarmerende smak, fra andre steder, jeg også! . for meg, hvem kan i dag spise i en hytte telt (som er "Sukkot" tradisjon), og som også vet hva høstsesongen kommer, forstår jeg at du ville ha en bit mener. Jeg også gå tilbake til minnet som sokkene (av innkjøpt i min barndom de var i Spania). men denne setningen klar, vakker, veldig sant at alle har litt erfaring minst en gang: (- "Solen varmer ansiktet mer, det var der, men fortsatt litt å være ønsket som om hun var der for å varme andre. meg ingenting. ") alltid mye godt å lese. bruno
SvarSlett