En grå kveld i september

Grå skyer. Venninneprat. Regndråper som faller mykt ned på bakken. Varme kopper med te. Pledd å tulle seg inn i, når kvelden blir kaldere, når gråværet gjør luften råere og fuktigere. Venninneprat om fine ting. Og en nesten tom kafé, fordi alle andre sitter inne, vi sitter ute. Det er søndag kveld, frikveld, noe som kjennes skikkelig herlig. Og jeg har vært flink. Ikke bare har jeg vært flink, jeg blir også oppfordret til å fortelle de andre at jeg har vært flink. Det kjennes rart. I hvert fall litt. Og likevel kjennes det også litt herlig. Det er slike ting det blir fin venninneprat ut av, når alle får lov til å fortelle om seg selv, hvor flinke de er, ting de er stolte over. Det blir mørkere mens vi sitter der. Regnet øker i mengde. Likevel gjør det ikke så mye. Fordi det fint, fordi det er søndag, og fordi det finnes en varm dyne å krype under når man kommer hjem. 

En søndag kveld i september