onsdag 19. juni 2013

Ut i regnet

summer rain snapshot.
Jeg står alene på fortauet, bare noen få andre er å se. De fleste sykler fort forbi, eller de kommer joggende mot meg. Alle i treningstøy og med musikk i ørene. Er det bare jeg som er ute for å lytte, se, lukte..? Er det bare jeg som er ute for å nyte varme dråper av sommerregn? 

Små og forsiktige regndråper trommer mot paraplyen. Til tider undrer jeg på om det i det hele tatt er nødvendig å gjemme seg under en slik en, men nå og da øker mengden med regn, og det er kjedelig å bli for overrasket av en større mengde regnvann. Dessuten er trommelyden så fin å høre på. Til slutt legger jeg likevel paraplyen bort. Det finnes alltids et tre eller en busk man kan gjemme seg under om regnet plutselig skulle øke i mengde. I tillegg er det bare noen små dråper som faller nå og da. Jeg angrer ikke på valget. De små dråpene som faller tørkes av vinden som blåser mot meg. I tillegg føles det befriende ikke å gjemme seg under noe så mørkt som en sort paraply. 

Jeg nyter lukten av regn, av våt asfalt, av våt jord. Jeg nyter vinden som blåser mot meg. Varm vind, varmere enn det jeg har kjent mot kroppen på lenge. Selv om jeg bare har en tynn bomullsjakke over sommerkjolen er det nesten for varmt med en jakke på seg. Vinden får kjolekanten til å flagre rund leggene, og når jeg går langs med Frognerkilen klirrer det fra alle småbåtene. Alt som vinden klarer å få til å lage lyd klinger, og det er både koselig og fint å høre på. 

Jeg finner meg en benk. Alle andre haster forbi, fortsatt løpende eller syklende. Regnet har helt gitt seg, det er bare vinden igjen. Sommervind. Solen er fortsatt gjemt bak grå og mørke skyer, men det liksom sommer likevel. Ordentlig sommer! Jeg gleder meg til å komme inn, til å sette meg ned med en kopp te og en bok, til å vite at: i dag har jeg vært ute i vinden og regnet, bare for å nyte. For å se, høre og lukte. Og det var bare jeg som gjorde det. 

For et øyeblikk vipper jeg føttene ut av skoene. Jeg får lyst til å spise is. Å sitte på en bryggekant, med bare føtter som dingler ned mot vannkanten, is som spises, og et vær akkurat slik det er nå. Nyregnet og med sommervind.

2 kommentarer:

  1. vi hadde på onsdag en dag med tunge styrtregn, noe eksepsjonelt gjorde meg litt, føle lukten av jord som du beskriver så spesiell. ja var herfra: nord, og inne i byen noen ganger er ikke så langt unna. men det var heller som i Amerika varm, hard og tung atmosfærisk når klærne holder klam hud. mer interresting er din ressurs til en ballade, og en benk som ikke er som de andre gjør, å være i harmoni med det virkelige liv (tid til å ha for seg selv i, å holde pa som hemmelighet, holde det, og oppdaget ham). kompetanse dette er veldig bra. . Derfor sier jeg dere, et lite kompliment for det. og for å sitere tittelen på et dikt "Olav. h.. hauge" som jeg har på hånden. (Og for å endre sesong i tittelen, men hva nerve!!): - "Vinden Har så mykje har fortelja i Vår " til (sommer). det var fortsatt hyggelig å lese fra deg. bruno

    SvarSlett
  2. "Vinden har so mykje å fortelja i vår" er et veldig nydelig dikt! Takk for påminnelsen, Bruno!

    SvarSlett