Her om dagen kom jeg over nok et fint tekstutdrag, denne gangen fra boken Norwegian Wood av Haruki Murikami. "Å kjenne lukten av en bok og berøre papiret - bare det var nok til å gi meg en intens lykkefølelse". Akkurat slik har jeg det noen ganger selv også, eller ganske ofte - om jeg skal være helt ærlig, og kanskje er det nettopp derfor at dette sitatet på alle mulige måter traff meg. Kanskje har det også noe med at jeg denne våren har bestemt meg for å lese enda flere bøker. Sitatet kommer i hvert fall til å fungere som en påminnelse de kommende ukene, en påminnelse om en glede som noen ganger forsvinner litt for langt vekk fra mitt eget hverdagsfokus. Av en eller annen grunn blir skjønnlitteraturen fort lagt litt til side i det studier og skoleoppgaver starter opp igjen etter en ferie. Det til tross for at jeg fort merker savnet etter nettopp en god bok i det øyeblikket jeg setter meg ned for å lese i en. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde en litt lenger vei hjem hver gang jeg har vært et sted. Det blir så sjelden at jeg tar frem en bok når jeg ikke skal være reise mer enn fem minutter på t-banen eller trikken. Men kanskje er det nettopp det jeg skal begynne å gjøre. Om ikke annet for "å kjenne lukten av" papiret. Dessuten, selv om man bare får lest noen få, få sider hver gang - blir også de få sidene i lengden ganske mye.
Dette kan jeg også kjenne meg igjen i!
SvarSlettLukten av papir <3
SvarSlettJeg vet! Lukten, følelsen, opplevelsen i det å ha en bok mellom hendene. En følelse av lykke som aldri kan erstattes med et elektronisk skjermbrett (av et eller annet slag)
SvarSlettJeg har også en myk og sanne teknikk for å lese hele tiden, selv om jeg har liten tid eller er i metro, selv noen kompliserte linjer eller konsentrerte, styrker meg mot og livsglede. og hvor gamle bøker lukter godt å tidoblet drømmen er intenst tur tilbys. Jeg er helt enig ! bruno
SvarSlett