Sometimes I've believed as many as six impossible things before breakfast

En av bøkene jeg har lest i løpet av julen, og som jeg på alle måter virkelig forelsket meg i, er boken (eller bøkene) om lille Alice. Om en liten pike, og om alle hennes fantastiske opplevelser og eventyr i det magiske Wonderland. En bok som ikke bare er rik på fantasi og fortelleglede, men også en bok full av ordspill, levendegjorte beskrivelser og sitater som man gjerne skulle husket for alltid. Flere ganger tenkte jeg på å skrive ned noen av de mange ordspillene og sitatene underveis mens jeg leste. Det gjorde jeg aldri, rett og slett fordi jeg hadde mest lyst til bare å lese videre. Det ble med andre ord ikke mindre enn et lite dilemma. Likevel angrer jeg nå i ettertid for at jeg nettopp ikke gjorde dette. For er det en bok jeg gjerne skulle ha kunnet på rams så er det fortellingene om Alice's Adventures in Wonderland. 

Jeg smiler hver gang jeg ser boken, selv om det i dag er en liten stund siden boken i seg selv var ferdig lest. Et grått omslag med gule og rosa flamingoer bringer frem flere minner. Minner om både lesestunder og i fra selve historien. For er det en ting jeg ikke kommer til å glemme så er det hvor vanskelig det kan være å spille hagespill med levende pinnsvin og rosa flamingoer. Og er det en ting jeg i det kommende året kommer til å gå inn for å se etter, så er det de mange utrolige tingene. "Sometimes I've believed as many as six impossible things before breakfast". Tro om ikke sitatet faktisk har noe for seg. Det skader i hvert fall ikke å forsøke. For hvem vet egentlig hva som er utrolige ting og ikke, eller hvor mange utrolige ting som skjer rett foran oss uten at vi legger merke til det.