mandag 30. juli 2012

Den følelsen

catch the wind
Du vet, den følelsen. Den følelsen som fyller hele kroppen, springende gjennom hele deg, når vinden danser forbi. Øynene tankefulle, der de ser utover horisonten. Litt drømmende, fordi du lar deg oppsluke av tanker og dagdrømmerier, mens vinden nok en gang får håret til å flagre til alle kanter. Vinden som nesten får det til å kjennes kaldt, samtidig som det egentlig ikke er det. Vinden som stryker over deg, som får skjørtekanten til å blafre, lekent, rundt knærne. Vinden som, fordi den på et helt eget vis rører ved deg, tar tak i håret, leker med deg, får deg til å falle inn i en drømmende pause. En pause fra resten av verden. Det er nesten som den tar tak i alle tankene, tar dem med seg, fører dem utover til et sted ingen vet hvor er. Samtidig gjør den ikke det likevel, for de samme tankene fortsetter å spinne. Det er bare denne befriende følelsen av at selve tanken blir noe eget. Noe som beveger seg med vinden, som letter og derfor gjør alle slags tanker mindre tunge og trykkende. Og som gjør de lette tankene enda lettere. 


Almost Summer - Day 279/365
Men det finnes også en annen følelse
 
Det grønne gresset mot bare føtter. Gresstrående som kiler under tærne. En berøring som får nesen til å kjenne den grønne lukten enda bedre. Fordi det ikke lenger bare er noe man går på, men en opplevelse i seg selv. På samme måte som selve opplevelsen av å ligge på et pledd, et lite pledd der ute på gresset, med solen varmende i ryggen og med en bok liggende oppslått foran seg. En bok som først får besøk av en flue, så en maur. Likevel hører det opplevelsen til. Derfor virker det heller ikke unaturlig at fluen snarlig flyr sin vei igjen, eller at mauren igjen kryper ned i gresset etter sin vandring over bokens lille side 53. Det rare er heller at lukten av gress straks forsvinner. Denne lukten som var så nær i samme øyeblikk som nakne føtter kjente gresstrående under seg. Nå er den erstattet med lukten av papir. Papir og blekk, og en generell lukt av sommer som solstrålende og den forsiktige vinden nå og da fører med seg. Den følelsen

2 kommentarer:

  1. Fine ord og tanker <3

    Anette

    SvarSlett
  2. ja , jeg virkelig likte , en kvalitet fra hva hear lyden bare ved i lese. og mening ogsa! bruno

    SvarSlett