En liten bølgetur..?

Hver gang jeg titter ut av vinduet mitt, litt i retning venstre, ser jeg havnen hvor en stor båt hører til. Og hver formiddag ligger båten der, som en stor blå og hvit klump, som jeg fortsatt ikke alltid helt forstår hva er for noe sånn helt med en gang. Siden det er så mye annet av trær, gatelykter, jernbanedingser og slike ting mellom vinduet og båten, forsvinner det blå litt i ett med alt det andre. Dermed ser jeg bare en hvit, litt rar, klumpete ting, som noen ganger er der og som oftest ikke. På grunn av vinduet mitt, og hvor det er plassert, ser jeg heller ikke hele båten. Bare enden. Derfor likner det på mange måter ikke på noe heller, hverken bygg eller båt. Ikke med mindre jeg virkelig går inn for å se ordentlig til venstre. Da ser jeg båten. Da ser jeg langsiden med sine orange livbåter, og jeg ser vannet som båten hviler på. Og når solen skinner, og måkene med ett flyr skrikende over båten, da får jeg også lyst på en liten båttur. Følelsen av bølger som får både båt og ben til å gynge. Vinden og lukten av sjø og salt mot ansiktet når man står ute på dekk. Følelsen av å sovne til den behagelig duren fra luft-dingse-systemet, mens kofferten ved siden av sengen forteller at du ikke lenger befinner deg hjemme, men ute på tur. Og når klokken er 14, båten tuter sine tre durer og langsomt glir utover vannet, da vil jeg også ha min egen båt. Min egen båt som kan reise ut på sjøen, på en liten bølgetur. Den trenger ikke å være en slik stor Kielbåt, men en stor og fin en hvor man kunne reise sammen med mange gode venner - det hadde ikke gjort så mye