På jakt etter tusser og troll

Det er noe helt spesielt med å komme seg på tur ut i marka. Av en eller annen grunn er det liksom ikke bare å holde av et par timer en ledig dag, pakke på seg litt tykkere klær og bli med t-banen i retning turstier og grønne skoger. Derfor er det også alltid litt stas når jeg endelig kommer meg ut dit. Gleden av å komme seg bort fra byen, fra hverdagen og alt det travle jeg ellers fyller dagene med. 


I går var nemlig Sorgenfri ute på tur i nordmarka, omgitt av naturskjønne og høstlige omgivelser, med grønnlig skjær i sollyset og med varm te på kanne og hjemmebakte boller i tursekken. Og alene på tur, med trær og grener som pekte i alle retninger, mosekledde steiner og berg og trillende bekker føltes det nesten som om vi var i et ordentlig eventyrland. Jeg kunne nesten vært en Ronja Røverdatter på tur med Birk, og om det hadde dukket opp en tusse eller et troll hadde jeg på ingen måter blitt forundret. Eller jo litt, men i hvert fall. Dere forstår sikkert følelsen...Og mens det ene trolske og magiske stedet etter det andre dukket opp rundt oss, ekskalerte også både fantasien og alle minner fra barndommens mange historiestunder. I speilet ved et tjern dukket det plutselig opp to svaneskyer, som rolig seilte bortover i det vindstille speilbildet. Litt lenger bort kom vi over en bekk, og med ett var jeg på tur nedover vannet sammen med selveste Pippi. Ved Songsvann, ved de mange bladløse trærne nede ved vannkanten, kunne det nesten se ut som om trærne hadde fått besøk av noen finske hattifnatter. Dessuten kan jeg ikke helt se bort i fra fristelsen til fritt å løpe rundt, gjemme meg bak noe av det mange grønne og håpe på å bli funnet. For det kan neppe finnes bedre steder å leke gjemsel enn  nettopp ute i skogen. Ute blant barndomsminner, fantasi og bortgjemte tusser og troll:)