Frost utenfor vinduet. Ikke så veldig tidlig på morgenen, for det er tross alt søndag og sove-litt-lenge-dag. Gresset stivt og hvitt etter nattens kulde, som venter på at solens varme skal runde hjørnet og smelte bort alle tegn etter en høstkald oktobernatt. Alle tegn om at det nå er blitt skikkelig, skikkelig høst. For det er i hvert fall slik det oppleves når kveldene og nettene blir kaldere og kaldere, når det fryser på og verden med ett skifter ham for en liten tid. Små timer som smått prøver å forberede oss på vinteren som om ikke mange ukene er i anmarsj. Og lille, rare meg finner glede i dette også. Selv om det enkelte dager begynner å bli så kjølig på morgenen at vottene er måttet bli hentet frem igjen. Disse kjølige morgentimene, før solens varme tar et litt ordentlig grep og gjør resten av dagen herlig og gylden etter nattens blå timer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar