Eller burde jeg kanskje si Disneyfine..? De er i hvert fall de mest morsomme, søteste og herligste kattene jeg vet om!
* Våkne av at solen skinner inn på rommet, gjennom sprekkene under og imellom gardinene
* Rusle rundt i pysjen en liten ekstra halvtime, bare for å kunne nyte at det er søndag
* Påskete som lukter appelsin, og som minner om at en etterlengtet friuke er like om hjørnet
* Lukten av engangsgriller fra de grønne flekkene langs Drammensveien, solen som varmer i ansiktet mens man spiser sol-is på vei hjem fra Radio Nova
* Glade nordmenn som benker seg i ute i søndagssolen, med kaffekopper i hånden og kafeenes søndagsbakst på bordet
* Solbrillene som blir tatt frem, selv om fargen passer særdeles dårlig til resten av antrekket, men som likevel må på fordi det hører med
* Trærne utenfor som stadig får flere gåsunger, som blir større og større. Hvor lenge må jeg vente til det forvandles til grønne blader? Jeg syns jeg allerede har ventet ganske lenge nå
* Å kunne legge en bok i vesken, ta på seg lette vårsko, og gå ut og finne seg en passende lesebenk. Akkurat slik jeg har tenkt til å gjøre akkurat nå :)
Den var ikke så veldig stor, men til gjengjeld var den skikkelig gul. Gul og bustete, med en ganske liten grønnaktig stilk. Årets første hestehov! Dessverre så jeg den ikke ute. Det var ei jeg har et undervisningsseminar med som hadde fått den av en venn på vei til Blindern. Likevel, en gul hestehov er en gul hestehov. Og når hestehoven endelig kommer frem, da er det på alle måter blitt vår. Dermed er det liten tvil om at jeg skal ut på blomsterjakt de kommende dagene. For et eller annet sted må jo denne gule blomsten ha blitt plukket. Fra en solfylt skråning, ved en boligvegg, eller et eller annet lunt og solrikt sted. Og når noen andre finner en blomst, bør vel også jeg kunne håpe på å finne en..? Min egen, og min aller første for året. Gul og bustete, som får meg til å smile, og som prøver å få meg til å ta den med hjem. Men det skal jeg ikke. Den skal få lov til å stå der, der jeg tilslutt finner den, til vårlig glede for alle andre som også kommer gående forbi:)
Det er når man er litt sånn syk, tung i kroppen, sliten, hodevondt, sårhals og snufsete, at det er ekstra fint å finne frem fine bilder. Bilder man kan drømme seg inn i. Og som gjør at det føles litt mindre ille, der man sitter i sofaen med pledd, varm te, klinex og en bunke repsils. Bilder fulle av drømmer, historier og kanskje et eventyr..? Bilder som disse;
Skoger som inviterer deg med inn i drømmeland - eller kanskje til Peter Pans Neverland
Kanskje er dette stedet man kommer til, dersom man følger stien innover i skogen. Og om man padler over vannet, forbi den lille odden, kommer man kanskje til en slette som denne
Blir man sliten kan man legge seg ned under et tre for natten - for så å våkne opp og se sol stige opp i horisonten
Før man vandrer videre, og muligens ender opp i en åker. Gyldne korn, som man kan løpe rundt i, danse i, akkurat slik man ser det på film
Kanskje er det nettopp dette, de hemmelige historiene og de skjulte eventyrene - drømmer av reiselyst og nye oppdagelser, som gjør at bilder noen ganger blir så ekstra fine.
Det er så herlig. Den følelsen og den gleden når solen skinner inn gjennom vinduet om morgenen, får deg til å våkne med et smil om munnen. Eller når den varmer på kroppen. Varmer deg i ansiktet på veien til Blindern. Solen i ansiktet når man spiser lunsj ute. Som får alle til å smile litt mer enn vanlig. Solen som lyser opp lesesalen, og som gjør det bittelitt enklere å komme i gang med lesingen. Spesielt de dagene man helst skulle kunne ha gjort noe annet. Vinduene som slipper lyset og varmen inn, slik at det nesten brenner i nakken og ryggen, mens hånden som noterer lager skygger mot notatblokken. Solen som får studentene til å kjøpe vårens første saftis på veien hjem, som får trærne til å fylles med gåsunger, og som får frem solbriller i alle slags farger og varianter.
